Bukk for Geita

– Utrolig flott at noen restauranter holder åpent under pandemien. Man trenger å møte andre folk og kjenne på at det er et liv utenfor husets fire vegger, sier spisefølget. Vi rusler oppover fra sentrum via St. Hanshaugen og ankommer Geita restaurant i Geitmyrsveien.

Den L-formede restauranten byr på en uformell og røff stil, med mursteinsvegger, enkle bord og stoler og et stort, åpent kjøkken. Det har sine fordeler og ulemper. Den bråkete komfyren med sterkt lys er ingen ønskenabo, men det oppveies av deilige stekelyder og god lukt få meter unna. Vi gidder ikke se ut av de store vinduene. Der ser vi et skilt med pil til Folkehelseinstituttet.

Over grytene står kjøkkensjef Alex Nordahl med fartstid fra blant annet Genki og Ett Bord. Over høyttalerne runger Nick Cave, Prince og Johnny Cash.

– Syndig godt, sier spisefølget til tonene av «It’s a Sin» av Pet Shop Boys. Vi har valgt kveldens syv-retter til 1150 kroner, og etter en knapp halvtime står første rett på bordet. Fisken hamachi i tunfiskslekten byr på smørkonsistens toppet med krydderet furikake. Det består av mye salt, sesamfrø, tang og noe sukker. En skikkelig smaksforsterker med masse umami. Fisken dypper vi i en irrgrønn og overraskende mild jalapeñosaus og fritert estragon med fint anispreg. En pangstart på måltidet.

Vinpakken er erstattet av en alkoholfri drikkepakke bestående av mye te infusert av ulike frukter. Vi får først enn aperitiff med mye smak av jordbær og hibiskus. Så følger en grønn te med smak av kvede, tilpasset den første fiskeretten. Drikken passer godt til både fisken og jalapenosausen og har en fin balanse mellom syrlighet og sødme.

Geita har to bordsettinger, og etter første servering er det god fart i måltidet. Rett nummer to byr på kamskjell fra Frøya.

– Meget flott stekeskorpe på dette kamskjellet. Men sausen, tror du det er mulig å bestille med noen liter hjem? ler spisefølget. Den franske smørsausen beurre blanc er tilsatt vingetang, en alge i brunalgeslekten. Mer umami kombinert med skreirogn og mild ponzugelé. Det er salt, syrlig og en fin sødme fra det store kamskjellet. Det passer godt med den småsøte drikken basert på pære og druer. Surdeigsbrød er satt på bordet for å få med seg all sausen. Det er lurt!

Det er stas å se at det er «fullt» i restauranten med god avstand mellom bordene. Geita ble åpnet i høst, og det har nesten vært umulig å få booket bord her.

Kveldens svakeste rett er kalvebrissel. Halskjertelen blir stekt sammen med sopp og øst over en stor og mektig porsjon med risotto. Her er i tillegg sprø villris og mer av krydderet furikake. De små bitene av brissel kunne vært større, saftigere og mer av. Nå blir det mye smak av risotto, mer umami og spesielt villris i smaksbildet.

The Vandelay byr på en fantastisk god tartar, men hos Geita får de sterk konkurranse om hvem som har byens beste. På asjetten ligger en urørlig spøkelseskladden i form av et gelélokk laget på soya og ponzu. Man skulle nesten tro de ansatte bevisst hadde satt på Iron Maiden Fear Of The Dark samtidig, men dette er ikke noe å være redd for. Inni ligger nemlig en rød oase med herlig oksekjøtt blandet med steinsopp. Det smaker utrolig godt! Saftig, salt, syrlig og aromatisk. Teen til har toner av nøtter som passer hasselnøttsmaken fra soppen, og den har også en røykt smak som matcher avrugakaviaren på toppen ypperlig.

De har imponerende god kontroll på det lille kjøkkenet hele kvelden. Det er kort avstand fra benken til bordene, og alle rettene kommer i glovarme fat. Det hjelper selvsagt å servere de samme rettene på samme tidspunkt til alle gjestene, men her er det gjort et imponerende arbeid i forkant. Det er spesielt gøy å se kjøkkensjefen steke de små piggvarfiletene som nå kommer på bordet.

Det hvite deilige fiskekjøttet har fått en flott, gyllen stekeskorpe og bader i en sjø av røkt Crème fraîche, finkuttet gressløk og ørretrogn. Det smaker himmelsk godt, med deilig røkt duft og smak som ikke blir for dominerende.

– Lokalet, maten og de gode sausene minner meg mye om Hot Shop. Og så er det deilig å spise en syv-retter. Passe store porsjoner, ikke altfor langt måltid og kvaliteten er høy på rettene. Geita føyer seg fint inn i rekken av lignende steder som Katla, Happolati, Smalhans, Hyde, Bon Lio, Sentralen og Fyr Bistronomi, sier spisefølget.

Det er kult at man finner sin egen stil med tøff Geitelogo, uformelt lokale og kjører på med høy musikk. Bare husk på gjestene. Servitører med munnbind kombinert med høy heavyrock gjør ikke alt like forståelig. Stolene er ikke så behagelige å sitte i, og det er småkjølig i lokalet. Men det går greit i to timer.

Andebrystet fra Holte gård i Drangedal smaker fortreffelig. Den siste serveringen før desserten byr på mange ulike smaker. Det rosa og salte andekjøttet ligger ved siden av en soppuré, en fyldig kyllingsaus med plommemiso, sødmefull pak choy, aromatisk shitakesopp og sprø jordskokkchips. Porsjonen er stor, med forskjellige teksturer og godt sammensatte smaker.

Til slutt kommer kjøkkensjefens egen vri på Berlinerbolle. De blir kjapt fritert, infusert med svart hvitløk og dadler. Bollen er luftig, og midten smaker nesten som sjokolade. Ved siden av ligger is på bokhvete, puffet bokhvete og en crumble på hvit sjokolade. Det smaker utrolig godt sammen. En verdig konkurrent til Happolatis gode dessertklassiker. Til denne får vi en hvit te med smak av aprikos, dadler og lakris. Drikkepakken fungerer fint til, men mangler noe av dybden og lengden vinene tilfører.

– Utrolig god mat! Her kommer vi snart på besøk igjen.