Hun er grønn, sterk og et rivjern i rettssalen. «She-Hulk: attorne at law» er siste karakter ut i det alltid ekspanderende Marvel-universet. Tidligere i år ble Oscar Isaac vist frem som «Moon Knight» og Iman Vellani herjet som «Ms. Marvel», nå er det Tatiana Maslany som entrer bransjens største superheltscene.
Jennifer Walters er advokat. Hun er også søskenbarnet til Bruce Banner. Eller kusine, om du vil. Han er mest kjent som vitenskapsmannen som blir sint, stor og grønn når blodtrykket øker. Han er Hulk.
En dag Jennifer er på kjøretur med Bruce, dukker et romskip opp. Noen leter etter Hulk. Den sindige Bruce skader seg og blør på Jennifer. Brått blir hun She-Hulk, en sterk og høyreist grønn advokat.
Tatiana Maslany er et komisk funn som She-Hulk. Foto: Marvel Studios / Marvel Studios
Like mye advokatserie som superheltdrama
Når Jennifer får sparken fra sin vanlige jobb på grunn av en She-Hulk-hendelse i en rettssak, ansettes hun av et konkurrerende advokatfirma. Hun skal lede deres avdeling for jus for mennesker med superkrefter, «super human law». Forutsetningen er at hun går i retten som nettopp She-Hulk.
Jennifer er arbeidsledig, romanseløs og på et mislykket sted i livet. Hun sier ja. Dermed blir She-Hulk fort noe ganske så annet enn bare en superhelthistorie. «She-Hulk: attorney at law» er like mye parodi på og hyllest til «Lov og rett i L.A.» og «The good fight» som nok et appendiks til Marvels cinematiske univers.
Mest av alt ligner det likevel på «Ally McBeal», den vimsete advokatserien som på besynderlig vis herjet på starten av 2000-tallet, med et malingsstrøk av «Sex & singleliv» for å dekke publikums romantiske behov.
Scenen da hun manøvrerer i L. A.s Tinder-jungel er blant seriens beste, og kulminerer fantastisk med at She-Hulk babybærer en date inn på soverommet. Likestilling blir ikke større enn en brunstig She-Hulk som scorer.
Bruce Banner og Tatiana Maslany spiller hver sin Hulk i «She-Hulk: attorney at law». Her skal han lære henne hvordan hun takler sitt nye, grønne liv. Foto: Marvel Studios
Stjeler scener fra Marvel-tungvektere.
Dermed blir «She-Hulk» en underholdende serie. Den tuller og tøyser med superheltsjangeren. Tatiana Maslany er et komisk funn som She-Hulk. Hun stjeler lett scener fra Marvel-tungvektere som Mark Ruffalo og Benedict Wong.
Montasje-scenen da hun skal trenes opp av Hulk, er ubetalelig, selv om vi har sett de fleste vitsene i trailerne som er sluppet for serien.
Som alle typiske advokatserier kretser hver episode rundt én sak. Med forskjellige tema for hver episode får Maslany vist frem alt hun har å by på. Datinghumor. Prosedyre i retten. Slåssing med demoner fra en annen dimensjon. Kontorforviklinger. Alt blir støpt sammen til halvtimes episoder som sjelden mister fremdrift.
Vellykket, men oppleves ikke essensiell.
Som med så mange av de andre ganske vellykkede Marvel-seriene – «Ms. Marvel», «Hawkeye», «Moon knight» – føles She-Hulk dog aldri essensiell. Verden står ikke på spill. Hverken som TV-serie generelt eller Marvel-serie spesielt.
Kevin Fiege og produksjonsfabrikken hans hos Marvel bygger et nytt rollegalleri frem mot de neste fase i kinofilmlanseringen, og da får vi kanskje betalt for tiden vi nå investerer i disse nye karakterene som skal ta tronen etter Iron Man.
Inntil da er «She-Hulk: attorney at law» nok en tilfredsstillende serie mens vi venter på at «The Marvels» og de andre bebudede storfilmene skal ryste Imax-en.
