En mann blir drept med pil og bue i en liten by ved Sherwood-skogen. Har det noe med legenden om Robin Hood å gjøre, tenker du kanskje?
Det gjør det på et vis, men med motsatt fortegn.
Den britiske gruvearbeiderstreiken (1984–85) splittet landet. Den skapte strid i byer, mellom naboer og i familier. Streiken var preget av voldsomme konfrontasjoner. Konflikten gikk dypt mellom de streikende, politiet og såkalte «scabs», streikebryterne.
Gruvearbeiderne tapte konflikten. De konservative kunne slippe markedskreftene fri. Mange mener fortsatt at det var Margaret Thatchers politikk som stjal livsgrunnlaget fra arbeiderne i Nord-England. På en litt fleipete måte kan du si at hun stjal fra de fattige og ga til de rike.
Streiken er bakteppet for «Sherwood», men hovedhandlingen foregår i nåtid.
David Morrissey er god i rollen som politimannen som var ung betjent under gruvestreiken. Foto: Matt Squire / House Productions / BBC Studios
Ikke en «whodunit»
På vei ut fra det lokale samlingsstedet i en liten landsby nord for Nottingham, roper Gary (Alun Armstrong) skjellsordet «scab». Han kaster et ølglass på naboen. Kort tid etter ligger han død på gaten.
Historien er inspirert av virkelige hendelser i Annesley Woods i Nottinghamshire i 2004. Serien er ikke en tradisjonell krimhistorie. Du skal ikke gjette hvem som er morderen. Serien skildrer hvordan gamle konflikter fortsatt preger et lite lokalsamfunn.
Ian St Clair (David Morrissey) som var ung politimann under streiken, får ansvaret for etterforskningen. Han bærer på egne traumer knyttet til dramatiske hendelser under streiken.
Julie (Lesley Manville) er enken etter gruve-streikeren som blir drept. Her sammen med etterforskerne Ian St Clair (David Morrissey) og Kevin Salisbury (Robert Glenister) Foto: Matt Squire / House Productions / BBC Studios
Krim og såpeopera
«Sherwood» er en blanding av drama, poilitikrim og såpeopera. «Mare of Easttown» (HBO) er ingen dum sammenligning. Britene selv har en lang tradisjon for sosialrealisme på film og TV. En nærmere sammenligning er faktisk såpeserier som «Coronation street».
Seriens styrke er skildringen av menneskelige relasjoner. Det handler like mye om forholdet mellom familier som mordet. Spesielt rørende er skildringen av to søstre som blir bitre fiender.
Cathy (Claire Rushbrook) giftet seg med en streikebryter. Julie (Lesley Manville) med en som streiket. De personifiserer hvor dypt streiken splittet samfunnet.
Naboer settes opp mot hverandre i den lille byen. Her må Dean Simmons (Sean Gilder) holdes i tøylene av politiet. Foto: Matt Squire / House Productions / BBC
Skuespillere i første divisjon
Serien holdes sammen av et imponerende stjernelag. Alle rollene innehas av skuespillere som leverer kvalitet uansett hvor liten rollen er.
Lesley Manville er fabelaktig som enken. Hennes sorg og fortvilelse er rå og sår. Samspillet mellom David Morrissey og Robert Glenister, som spiller London-politimannen som blander seg inn i etterforskningen, er glitrende. Adam Hugill bringer nerve inn i mannen som sprer frykt med pil og bue.
«Sherwood» har kvalitet i alle ledd foran kameraet, men også bak det. Bildene veksler mellom realistiske scener ved kjøkkenbenken til en «noirsk» atmosfære på den lokale klubben.
Mister drivet
Serien har likevel noen svakheter. Problemet er at den vil mye, men greier ikke å lande alt perfekt. Fortellingen spriker vel mye mot slutten. Noen av historiene føles mer som digresjoner og går på bekostning av tempo og driv. Noen av sporene blir også litt vel forutsigbare.
På tross av noen svakheter, er «Sherwood» vel verdt en titt. Serien gjør en god jobb med å forklare mange av konfliktene som fortsatt setter sitt preg på England.
