Året er 2001. Vi er i Sarpsborg. 17 år gamle Tommy har fått avsluttet fotballkarrieren etter en kneskade.
På dag 1 i sitt nye liv blir han desillusjonert tenåring. Neste ettermiddag røyker han hasj i baksetet på en rånebil. Den bilen kjøres av Pål Pot og Krisæ. De er på vei til Freddy Hælvette for å handle et lass Rohypnol.
Snart står Tommy med nesegrevet plantet i en brøytekant amfetamin. Monica TAtærn står ved siden av og gliser. Da er veien kort til å selge narkotika til Sarpsborgs sulteforede ungdom, inkludert en pappagutt som kalles Morten Fitta.
Puh!
På dette tidspunktet er det fire-fem dager siden Tommy satt i sofaen hos mamma og stirret tomt på et ødelagt kne. Han breaker bad så fort at vi må introdusere prosessen breaking særp.
Jakob Oftebro gnistrer. Foto: TV2
Perfekt identitet som 2001-drama
Det går unna i «Kids in Crime», Kenneth Karlstads ville serie om narkorånere i Sarpsborg. Det er nesten så den benytter seg av den gamle trussel-klisjeen om at lukten av hasj leder rett til rennesteinen.
Lyd og bilde er et kapittel for seg. Karlstad veksler mellom nymotens håndholdt og gammeldags videokamera. Ofte går scenene over i 4:3-formatet mange husker fra 2001. Ikke glem at de første sesongene av «The Wire» var i nettopp 4:3, så tidsmessig er serien stram som en linje speed.
Det gir «Kids in Crime» en tydelig identitet. Inspirasjonen fra «Trainspotting» virker også åpenbar. Mange av narko- og voldsscenene – som kommer like ofte som Wunderbaum i «Rådebank» – henter odde vinkler fra den britiske heroinklassikeren. Det gir serien en overraskende frisk stil. Mye fordi det er gjennomført og gjort med breial selvtillit.
Kristian Repshus og Lea Myren er sterke nykommere som Tommy og Monica i «Kids in Crime». Her spiser de blå slikkepinn for å skjule at munnen er full av Rohypnol. Foto: Viaplay
Mørk metal og litt for enkelt plott
Musikken treffer også blink. Fra det lokale kassettbandet Buttocks, som tonesetter Freddy Hælvettes narkohus på mørkeste vis, til en sen speilseanse med Infinity. Fredrikstad-bandet Apoptygma Berzerk blir som et husorkester for den pågående festen, mens de voksne får sin dose danseband til rusen. De korte, hektiske episodene er meget innbydende og helhetlig skrudd sammen
Selve plottet er dog noe for enkelt. Vi så det nylig komponert likt i den tyske serien «How to sell drugs online (fast)». Ung mann kriter for mye narko. Han må betale en brutal dealer tilbake på x antall dager.
Kampen mot klokken begynner. Den overivrige ungdommen må på kort tid bli gatens beste pusher. «Nå skal vi deale og tjene penger som vanlige folk», sier Tommy snurt da Pål fornærmer ham med å foreslå at de skal gå på sosialen. Bensinen blir amfetamin
Jakob Oftebro er formidabel som Freddy Hælvette. Foto: TV2
Oftebro bærer gode nykommere gjennom finalen
Klokken er seriens andre store utfordring. Karlstads kjappe presentasjon av karakterene er forståelig. Vi har tross alt med heseblesende amfetamin-fundamentalister å gjøre. Tommys radikaliserings-prosess går likevel for fort, og til for lite bekymring fra omverden. Han rekker å sette seg i de kjipe posisjonene på en måte jeg ikke kjøper helt.
Da hjelper det at serien treffer med detaljene. CD-en som hakker. Gardinene som kjemper mot solstrålene. Oftebros pissegule frisyre. Dongeribukser med boot cut som hadde gjort en ung Wayne Rooney stolt. Alt er med på å skape autentisitet som skygger for den rare tidslinjen.
Enda viktigere er det dog at «Kids in Crime» er glimrende rollebesatt. Kristian Repshus, Lea Myren og Martin Øvrevik er oppsiktsvekkende gode debutanter som Tommy, Monica og Pål. Der det trengs lener de seg på en formidabel Jakob Oftebro. Han bobler over i rollen som speedpsykopaten Freddy Hælvette.
Oftebro sjarmerer, skremmer og slår med den samme intensiteten. Spesielt de avgjørende sluttscenene kretser rundt hans samlende spill. Til slutt tar jeg meg i å håpe at Tommy skal fortsette karrieren som narkodealer, slik at denne talentfulle gjengen skal få dra på et ordentlig serie-rave i neste sesong.
