Gå hit for risen, ikke for desserten

Dagens middag skal spises på Persia. Både vennen min og jeg har gått forbi flere hundre ganger. Det er et sted man alltid legger merke til, men samtidig glemmer hver gang man skal spise ute og kjører listen av restauranter i byen gjennom hodet.

Rett ved St. Olavs plass er restaurantens navn nemlig skrevet med store bokstaver på en bygårdsvegg. Og i kjelleren her ligger restauranten.

Oslo har nettopp kjørt sin årlige mars-prank. Vi ble lurt: Det ble ikke vår, men full vinter igjen. Jeg trenger noe varmende, lunt og krydret. Jeg mistenker at jeg har kommet til rett sted for det.

Vennen min hilser på de 5–6 gullfiskene som står for en brøkdel av dekoren. For det er mye som fanger oppmerksomheten i disse kjellerlokalene. Tredimensjonale malerier og en glitterbelagt scene, for å nevne noe. Et deilig avbrekk fra det minimalistiske og enkle interiøret som preger veldig mange av spisestedene i byen.

En smilende servitør ønsker oss velkommen og gir oss hver vår meny.

Persia var frem til 1935 navnet på Iran. Det iranske kjøkken er kjent for sine fyldige gryter, mye bruk av krydder som safran og gurkemeie, yoghurt og, kanskje aller mest, ris. En rask titt på menyen forteller oss at det blir tradisjonell iransk mat på oss.

Vi begynner med et utvalg av husets meze, fire småretter og lunt flatbrød.

Det er grillet aubergine med tomat, hvitløksyoghurt, en kylling og majonesbasert salat og Badenjan. Sistnevnte er en auberginestuing med mynte. Her har de blandet den med kashk, en slags silt yoghurt.

Det er deilig å starte måltidet med kald meze med masse smak. De to auberginerettene er helt klart vinnerne på brettet. Salaten med most kylling og majones er smakløs og litt rar på konsistens. Helt ærlig så minner det litt om babymat.

Til hovedrett går jeg for lammeskank, mens vennen min går for grillspyd med både kylling og indrefilet av lam. Begge serveres med et tårn av aromatisk ris. Og begge tårnene er toppet med det som må være det persiske kjøkkenets X-faktor.

Tahdig! Det fortjener et utropstegn. Det er gyllent, sprøtt og litt seigt. Det er salt, fett og litt søtt. Thadig er faktisk noe man finner i bunnen av risgryten. Det er safranris som nesten er blitt litt brent. Dette skraper man opp og nyter.

Resten av ristårnet er også en smaksbombe. Her har de laget risen med masse krydder og masse kjærlighet. Det merker man. Lammeskanken er også 10/10. Fordelen med en råvare som dette, er jo at den blir bra om den får nok tid i gryten. Men den blir også enda bedre om væsken den kokes i, har masse smak.

Det har de fått til her. Jeg smaker og lukter julekrydder og tomat. Jeg har også fått kraften i en liten skål ved siden av. Egentlig kunne jeg bare spist ris med kraft resten av kvelden. Det er så godt!

Men. Det er et men. Det blir litt for ensformig. Det blir mye kjøtt og ris. Servitøren vår har fortalt oss at hun er ganske ny. Det kan kanskje forklare hvorfor hun ikke anbefalte salat eller torshi (syltede grønnsaker) til maten. Det håper jeg hun gjør for fremtidige gjester. Man trenger noe friskt eller syrlig til tungt kjøtt og fet ris. Og man forventer det når rettene koster rundt 300 kroner.

Grillspydene med indrefilet av lam og kylling er også saftige, smakfulle og mektige. Retten består i hovedsak av kjøtt. Igjen, man savner noe friskt og/eller syrlig.

Kjøttmetthet kan ofte løses med noe ordentlig søtt. Derfor står gleden nærmest i taket da servitøren forteller oss at dagens dessert er baklava. Dette er en kake man finner i mange land i Midtøsten. Kort oppsummert: mange tynne lag med filodeig, sukkerlake og nøtter og smør.

Gleden blir kortvarig.

Vi bestiller alle dessertene de har. Safranis, gulrotkake, persisk rullekake og baklava. Det er kun isen som innfrir.

– De kan ikke ha laget dette her, sier vennen min.

Rullekaken og gulrotkaken minner mistenkelig mye på kaker jeg har sett i kakebutikkene på Grønland. I tillegg er sukkerbrødet tørt.

Baklavaen er dynket i sukkerlake. Så det høres kanskje litt rart ut å kalle den tørr, men den oppleves sånn. Den har også en bismak som jeg mistenker er harsknet fett. Den er rett og slett ikke helt fersk.

Persia fortjener et besøk. Spis en fyldig kjøttrett, men husk å bestille salat eller syltede grønnsaker til. Og dropp desserten.