«Reservatet»: Dansk au pair-skandale skaper snikende uhygge

I Danmark er det fremdeles lov å ha au pair. I Norge ble ordningen avviklet fra mars 2024. Det opprinnelige formålet var kulturutveksling. Unge mennesker reiste ut, lærte et nytt språk og ble kjent med en annen kultur. Kritikerne mener at ordningen for lengst er uthulet. De hevder at voksne kvinner fra fattige land brukes som billig arbeidskraft hos rike familier. I «Reservatet» er alle au pairene fra Filippinene.

Miniserien utspiller seg i et av Københavns fornemme nabolag. Langs den fredelige kyststripen ligger praktfulle eiendommer som får villaene i «Exit» til å virke puslete.

Skaperne har gjort en formidabel jobb med å velge innspillingssteder som oser eksklusivitet. Selv om dramaet stort sett foregår på to eiendommer, er husene og hagene så digre at miljøskildringen aldri blir monoton. Det er også gjort et poeng av at familien med «gamle penger» bor i et eldre herskapshus som ligner et slott. De nyrike naboene bor i et rålekkert hus som signaliserer moderne skandinavisk eleganse.

Felles for rikingene i dette miljøet er at de trenger au pairer for å kunne ha et komfortabelt liv, skal vi tro «Reservatet». Barna ser derimot ut til å lide av at foreldrene er mer opptatt av karriere, trening og vindrikking enn å tilbringe tid med avkommet.

En morgen er den 22 år gamle au pairen Ruby Tan (Donna Levkovski) sporløst borte. Naboen Cecilie (Marie Bach Hansen) mistenker at noe alvorlig kan ha skjedd. Kvelden før var Ruby på besøk hos dem. Hun betrodde seg da til Cecilie om at hun ikke hadde det bra.

Serieskaper Ingeborg Topsøe («Blodsbånd», TV2) bruker krimgåten til å si noe vesentlig om et politisk betent tema. Seerne blir minnet på både fordeler og ulemper ved au pair-ordningen. Krimdramaet tar likevel ikke et nøytralt standpunkt. Satt på spissen reiser «Reservatet» spørsmålet om au pair-ordningen er en form for moderne slaveri.

Mange små, talende detaljer underbygger budskapet om at au pairer er en sårbar gruppe. De er ofte ikke i en posisjon til å si nei når arbeidsgiveren ber dem om noe, enten det er husarbeid, barnepass eller uhørte ting.

Seriens hovedmålgruppe er utvilsomt kvinner. Det er i alle fall lagt mest arbeid i å skape komplekse, kvinnelige rollefigurer. Flere av mennene er endimensjonale, enten de er voksne eller tenåringer.

Serien lider av at den kommer rett etter Netflix-serien «Adolescence». Også i «Reservatet» blir gutters nettkultur problematisert, men temaet føles ikke like friskt eller sjokkerende lenger. Det blir heller ikke like grundig bearbeidet her.

Størst utvikling i serien har hovedkarakteren Cecilie og hennes au pair, Angel (Excel Busano). Gradvis avdekkes det at milde og velmenende Cecile er fullstendig blind for egne privilegier.

Hun er blant dem som har «seilt gjennom livet og tar velstand for gitt», ifølge ektemannen Mike. Han kommer selv fra enkle kår. Cecile er blant de privilegerte menneskene i likestilte Skandinavia som tror hun har mye sosial samvittighet, men som til syvende og sist er utstyrt med en god dose dobbeltmoral.

Regissør Per Fly («Broen») markerte seg for 20 år siden som en klassebevisst filmskaper. I den kritikerroste kino-trilogien «Benken», «Arven» og «Drapet» skildret han Danmarks underklasse, overklasse og middelklasse. I «Reservatet» bidrar de sobre bildene, ikke bare replikkene, til å formidle historien om et herskap og deres tjenere.

Serien er stilsikkert filmet, og skuespillerne er gode. Serien makter å bygge opp en snikende uhygge. «Reservatet» er spennende en god stund. Likevel blir det altfor tidlig for lett å gjette seg til hvorfor Ruby forsvant. Dermed blir siste episode et antiklimaks i en ellers vellaget og fengslende krim med en hardtslående politisk agenda.