Hvite striper, sorte får

I en tid da nordmenn bruker rekordmye kokain, ripper en dramaserie opp i en virkelig historie fra 2008. Da ble tre norske kvinner arrestert for kokainsmugling i Bolivia. Den yngste var bare 17 år. I serien kalles hun Ida. Etter flere år i et brutalt fengsel, utbryter hun fortvilet: «Nordmenn vet ikke engang hvor partydopet på stuebordet deres kommer fra.»

Venninnegjengen hadde vært på to ukers luksusferie i Bolivia. Da trioen skulle reise hjem, ble de arrestert på flyplassen. Skjult i koffertene deres fant politiet til sammen 22,4 kilo kokain. Kvinnene, som risikerte å bli dømt til flere tiår i fengsel, hevdet at de var uskyldige. I serien blir skyldspørsmålet lenge «hemmeligholdt» for å skape spenning og empati med jentene.

Serieskaper Emilie Beck har jobbet med researchen i ni år. Nettopp detaljnivået imponerer. Mye stemmer med den virkelige saken, men en tekstplakat understreker at karakterer, handling og dialoger er fiksjonalisert.

Et etisk diskutabelt valg er at 17-åringen alene er hovedperson. Valget kan delvis forsvares med at hun var mindreårig da hun ble arrestert. Indirekte reiser «Flukten fra Bolivia» spørsmålet om norske myndigheter ville behandlet en 17-åring på samme måte i dag. Norge hadde ikke utvekslingsavtale med Bolivia i 2008. Myndighetene hentet henne ikke hjem til Norge.

Serien har et sterkt klasseperspektiv. Mellom linjene formidles et budskap om at kokain som smugles til Norge, ofte havner i nesen på rike, privilegerte mennesker. Mens de som ender opp i fengsel, gjerne har mindre ressurser – som flere av disse jentene.

Ella Øverbye («Drømmer») spiller 17-åringen Ida. Øverbye imponerer etter hvert, men i starten er karakteren for endimensjonal. Det er ikke måte på hvor vennlig og tilpasningsdyktig den blonde, pene jenta er. Ida fremstilles mye mer sympatisk enn de to andre.

Serieskaperne har prioritert å bruke skuespillere som ligner på de tre virkelige jentene. Det ser ut til å ha gått på bekostning av skuespillererfaring. Riktignok treffer heller ikke rutinerte Janne Formoe med sin tolkning av den ene jentas mor.

Skuespillerprestasjonene halter tidvis kraftig. Det intense spenningsdrivet greier delvis å kompensere for det. Det er godt gjort å lage så mye spenning av en såpass kjent historie. Denne ganske godt komponerte «true crime»-saken får stadig nye omdreininger.

Et norsk manneblad, Alfa, utnytter at hverken myndighetene eller Idas familie kan hjelpe henne ut av fengselet.

Journalisten Joakim (Jakob Oftebro) og magasinsjefen Marcus (Emil Gukild) innynder seg hos tenåringen for å sikre seg et scoop. Etter hvert blir de arkitektene bak et svært farlig fluktforsøk.

Sensasjonssjegerne fremstilles som både redningsmenn og gribber. De er hele tiden opptatt av å ta eksklusive bilder av Ida i svært intime og sårbare situasjoner. Serieskaperne lykkes med å skape ekte ubehag i disse grafsende øyeblikkene.

Scenene fra Bolivia er spilt inn i Cape Town i Sør-Afrika. Her er det ubarmhjertige kvinnefengselet, hvor de norske kvinnene satt fengslet i årevis, gjenskapt med en rik miljøskildring. I en tid da stadig flere serier skjemmes av glossy, flate bilder som gjerne er skapt av kunstig intelligens, er det oppløftende å se en serie hvor det tilsynelatende er brukt ekte kulisser og statister.

«Flukten fra Bolivia» er et intenst spenningsdrama som fanger oppmerksomheten nettopp fordi den er basert på en ekte kriminalsak. Til tross for noen mangler, tvinger den seeren til å tenke over prisen bak festen.