Mange av oss forbinder Storo med et gigantisk kjøpesenter og polerte kontorbygg. Det er lett å glemme eller overse de små perlene.
For akkurat som løvetannen presser seg gjennom asfaltsprekker, finnes det noen godbiter også i dette krysset.
Bli med! Vi skal spise oss gjennom Storo!
En rask historietime først.
Storo har fått navn etter gården Store O.
Gården var blant annet klostergods i middelalderen. Lang historie kort: De fleste gårdsbyggene ble jevnet med jorden, og i 1984 var Storosenteret et faktum.
Frem til 2000 het kjøpesenteret Storo shopping, og frem til i fjor het det Storosenteret. Nå heter det Thon Senter Storo.
Vi begynner med lunsj i Italia – unnskyld, Sandakerveien. Dette bildet pryder veggen på første stopp.
Albertino drives av far og sønn. Farens kallenavn som barn har gitt navn til det som begynte som en sandwichsjappe, men som nå også serverer pasta og pinsa. Vi er der for sandwichene.
Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Vi velger sandwichene som vi kjenner oss igjen i: «Elegante» og «Simpatico». Den første er fylt med parmaskinke, tomater, balsamico og Grana padano-ost, den andre med husets dressing, mortadella, edamer, tomat og basilikum. Det er størrelse på denne lunsjen, noe vi alltid setter pris på.
Vi skal videre.
Trykt mellom nymotens lavkarbonbetong og herdet sikkerhetsglass finner vi et lite tun omgitt av trehus.
Vår kulinariske reise på Storo forsetter på Lillo.
Her finner du blant annet bistroen Lille O som har en drøm av en uteservering. Bare vent til det blir grønt igjen.
Her inne på tunet kan vi også ta helgehandelen.
Smak av Italia selger alt du kan drømme om av italienske matvarer.
Sjekk ut Toscana-salamien, pistasjkremen og utvalget av ansjos. Og plukk med deg noen hakkede tomater til ukens pasta- og gryteretter.
Er du i området på en torsdag, er det bare å rusle litt lenger ned i retning Sandaker.
TT Meat holder nemlig kun åpent torsdager. Her får du utradisjonelle stykker av storfekjøtt.
Nok shopping. Magen trenger noe søtt. Vi burde hatt et norsk begrep for det svenskene kaller fika. For nå skal det fikes!
Pan serverer japanske retter og bakevarer.
Ube cheesecake lages med den blå søtpoteten ube. Den ser tørr ut, men er supersaftig.
Prøv boller fylt med matchakrem...
Eller kanelsnurrer som bader i salt misokaramell!
Etter en overdose av sukker roper kroppen etter salt. Hvor spiser man middag i disse trakter?
Se etter det svarte skiltet med gule bokstaver.
Kinnara serverer retter fra hele Thailand. Og er (heldigvis) ikke feige på krydderet.
Storo. Punktumet er satt. Vi skal nordover.
Dette området forbinder du kanskje mest med villaer og fotballklubben Skeid.
Ta frem kniv og gaffel. Grefsen er blitt en matdestinasjon. I alle fall litt. Vi har funnet fantastisk pizza, en av byens beste tiramisuer, heftige kaker og et lite stykke Hellas i kriker og kroker av villastrøket.
Trikkestoppet Grefsenplatået skjuler en pizzaperle.
Bak disken står Emanuele Ottavi, som tidligere snurret pizzaer hos Vinoteket. For to måneder siden åpnet han Essenza.
Vi går for Iberica Pizza. Den har han laget som en hommage til Spania – hvor kona og barna fortsatt bor.
– Jeg spiser den når jeg vil minnes familien min, sier han.
Pizzaen er toppet med syltet rødløk, spansk chorizo, mozzarella, løk, poteter og salsa brava.
Prøv også tiramisu. Et beger med silke.
Kakeriet står for tur. Grefsens konditori er både et sted for kaffe og bolle før, under eller uavhengig av joggeturer opp eller ned fra Grefsenkollen.
Her kan du spise marsipanbolle og drikke kaffe mens du beundrer/forakter friskusene på vei opp.
Kakene er høydepunktet. For eksempel Limoncello-kake med ostekrem.
Kakeriet er langt fra nytt – de har laget kaker på bestilling i 20 år i samme lokale. For seks år siden åpnet de også kafé. Bestselgeren hvetebakst: pistasjboller og gulrotboller.
Gresk på Grefsen. Det både klinger og smaker godt.
Pascal Grill har en solfylt uteservering og noen klassiskere fra det greske kjøkken.