«Spillet – sesong 2»: Ikke samme sjokk-potensial

Reality-nyheten «Spillet» ble en braksuksess for TV 2 for ett år siden. Over én million nordmenn så hver episode. Jeg er blant dem som var fullstendig hekta. Derfor ble jeg litt forskrekket da jeg denne uken innså at jeg allerede har glemt hvilken kjendis som til slutt vant.

Derimot husker jeg svært godt den nasjonale sjokkfølelsen som bredte seg i fjor da redaktør Danby Choi eliminerte skuespiller Anette Hoff i første episode. Choi «spilte bare spillet», og han innbilte seg at hans iskalde svik og løgner ikke kom til å bli avslørt.

TV-seerne visste derimot at Hoff ville få muligheten til å komme tilbake og hevne seg på Choi. Dette var en utrolig fengende intrige. En skurk og en helt var også umiddelbart etablert. For et drama!

«Spillet» er basert på et reality-konsept fra Sør-Korea, «Bloody Game» (2021). Det er igjen inspirert av den Oscar-vinnende filmen «Parasitt» fra 2019, som kritiserer de store klasseforskjellene i Sør-Korea.

I første sesong bodde deltagerne i en luksuriøs villa med rikelig tilgang til god mat og drikke. De eliminerte deltagerne måtte i hemmelighet flytte inn i en kjeller uten dagslys. Der sov de på feltsenger og måtte jobbe for maten. Men de fikk mulighet til å bygge lagfølelse og planlegge «en revolusjon».

I andre sesong er denne klassekampen nedtonet. De eliminerte spillerne bor ikke riktig så usselt. Det er heller ikke bare eliminerte spillere som bor der.

For i årets sesong står ikke kampen mellom en herskende «overklasse» og en utstemt «underklasse». Nå har produsentene også innført deltagere med en hemmelig agenda, altså en type muldvarper eller forrædere.

«Spillet» mister dermed noe av sitt særpreg. Derimot kan dramaet minne litt om verdenssituasjonen akkurat nå. Over natten er vi plutselig blitt usikre på om en av våre nærmeste allierte egentlig har en skjult agenda.

Årets deltagere er en gjeng med ganske kjente navn. Det viser hvilken status «Spillet» har fått. Hvilken kjendis har ikke lyst til å være med i et program som over én million skal se på?

De trenger ikke engang å gå opp bratte fjell, som i «71 grader nord» eller jobbe på en gård, som i «Farmen». I stedet kan de bo i en luksusvilla i 14 dager. Deltagerne har også skjønt at de trolig ikke forsvinner ut av TV-skjermen selv om de elimineres fra villaen. For de har jo sett første sesong.

Sesong 1 var festlig fordi deltagerne ikke forsto hva som lønnet seg å gjøre i mange situasjoner. Flere av dem ble «hodeløse høns» uten en god strategi. Disse overraskelsesmomenter er nå svakere.

Når teatersjef Bjarte Hjelmeland kaller influenser Oskar Westerlin for «Lille-Danby» og «Vesle-Choi», viser det sesongens problem. Deltagerne sammenligner seg med fjorårets deltagere. De er bevisst på hvordan de vil fremstå.

Det er blant annet påfallende hvordan alle, til og med «bad boy» Westerlin, verner om sangeren Hanne Krogh, årets eldste deltager. Ingen vil visst være en sånn TV-drittsekk som stemmer ut henne først, slik Anette Hoff opplevde i fjor.

Mastiff produserer «Spillet» for TV 2. De har brukt et halvt år på etterarbeidet for å finpusse produksjonen. De lykkes med å gi mye plass til de deltagerne som blir sentrale i hvert program.

Det er mye humor underveis, blant annet i valg av musikk og hvor elegant de får utnyttet radioprofil Erlend Mørchs raffinerte humor. Den distré komikeren Martin Lepperød blir raskt en favoritt. Truls Svendsen er fremdeles den morsomste av de fire i «panelet» i studio, som fortløpende kommenterer handlingen.

Når deltagerne lever så tett på hverandre, oppstår det spontane følelsesutbrudd som er genuine og gripende. De beste øyeblikkene er svært underholdende.

Likevel lider «Spillet» av det samme som mange gode krimserier. Når den originale plott-tvisten er avslørt i første sesong, uteblir den store spenningen.