Karaokemiljøet lå nesten brakk: – Vi har brukt de siste 20 årene på å bygge det opp igjen.

Mona Hilton har egentlig sceneskrekk, men nå står hun der igjen. Oppe på scenen på Eagle Pub gir hun inderlig og nært av seg selv.

Rett før har hun fortalt at hun egentlig er en veldig sjenert, stille og rolig person.

Likevel er hun blitt et midtpunkt for karaokemiljøet i Oslo og drifter Facebook-gruppen «Karaoke i Oslo». Den har 2396 medlemmer som tørster etter en scene å stå på.

– Jeg har elsket å synge siden jeg var liten, men alltid fått høre at jeg ikke kan.

Nå kan hun skilte med en femteplass i NM i karaoke. En deilig revansje!

Men Mona Hilton gjør det for langt flere enn seg selv. Hun har tidligere vunnet hedersprisen for sin innsats for karaoke i Oslo. Hun beskriver miljøet i hovedstaden som en familie, og de ekspanderer fort.

– Vi samler folk som vanligvis ikke snakker sammen. Vi bryr oss ikke om hvor du kommer fra, hva du stemmer på, hvem du tror på, hvor rik du er eller hva du jobber med. Vi fremsnakker heller enn å snakke dritt, vi klapper og er snille mot hverandre, sier hun.

– Vi har skapt et miljø hvor folk har noe å gå til. Det er viktigere enn bare sangen, men vi er jo forent i sangen, da!

Ifølge Mona var atmosfæren annerledes på karaokebarene i gamle dager.

– Man måtte være god for å synge i Norge. Jahn Teigen vanket der, og man hørte at de kunne skru av mikrofonene dersom man ikke var god nok.

Slik er det ikke akkurat på Eagle Pub denne kvelden. Noen lykkelig brisne kolleger leverer en versjon av Rage Against the Machines «Killing in the Name» som har absolutt alt – bortsett fra timing. Det hindrer ikke julegenser-kledde gjester fra å gi alt på dansegulvet.

Og det hindrer heller ikke Mona Hilton fra å elske det. Alt er akkurat slik hun vil ha det.

Man skal ikke mange årene tilbake før de juleglade kollegene manglet et sted å leke røff rockestjerne.

Bortsett fra en liten tirsdagskaraoke på London Pub, var det i 2018 ingen steder å synge karaoke for et publikum i Oslo. I dag finnes det over ti slike steder. I hovedstaden kan du synge hver dag i uken, om du ønsker det.

Blant karaokebarene med publikum er Eagle Pub, The Scotsman, Stopp Pressen, London Pub og Honolulu sentrale. I tillegg har man private karaokerom som blant annet Syng, Goldie og Halloi tilbyr. Dette er noe annet. Som Mona Hilton sier, kan hun da like gjerne synge hjemme foran TV-en.

Karaoke har hatt en turbulent tid siden det kom til Norge i 1989. Kanskje aller verst var det da 2000-tallets Idol-dommere brukte «karaokesanger» nedlatende i beste sendetid.

Det skadet miljøet, forteller karaokeentusiast og leder for karaoke-NM, Henning Fladberg. Hvem har sagt at du kan synge, bare fordi noen klapper for deg? Det var tonen i den populære sangkonkurransen.

– Folk ville ikke gå på karaoke lenger. Vi har brukt de siste 20 årene på å bygge det opp igjen, sier Fladberg.

Den mest klassiske fordommen er at karaoke er rølpete og domineres av fulle tenåringer.

– Rølpesang? spør Fladberg retorisk. I så fall er det verdens beste rølpesang. Og dette med «fulle tenåringer»? Det stemmer ikke med virkeligheten på Oslos karaokebarer, mener han.

Fladberg fortsetter oppskaket og engasjert:

– Det kommer en husmor, en kattevakt, en sykepleier, en renholdsarbeider. Samme hva slags yrke du har: Du går på scenen og er rockestjerne i fem minutter.

– Det er det som er så morsomt med karaoke. Det er naturstridig, sier Henning Fladberg.

Hvem som helst kan ikke gå og være rørlegger i fem minutter, men du kan være rockestjerne selv om du er rørlegger.

En annen entusiast forteller om hva karaoke gjør med deg:

– Det skjer en «bonding experience», sier Bjørn. Det løsner masse endorfiner og viktige stoffer. Man blir litt sånn forelsket i hverandre, ikke sant?

Og riktignok er to andre i «karaokefamilien» blitt nettopp det. Tom Espen Hansen og Leonardo Amor fant hverandre i karaoken.

Sistnevnte er en profesjonell sanger som elsker å opptre på byens karaokebarer. Han er blitt en sentral ambassadør for karaoke-miljøet etter en 16. plass i The Voice. Han ser på karaoke som et fint sted å starte, også om man vil bli artist.

Leonardo Amor er åpenbart blant de aller beste her inne denne kvelden. Ikke lenge etter kommer det opptredener som i beste mening tilhører en litt annen kategori.

Det er slik den perfekte karaokekvelden er oppbygd, mener Henning Fladberg. Det kan være en grei huskeregel om du og vennegjengen skal erobre karaokebaren en sen aften.

– Jeg har alltid påstått at en perfekt karaokekveld er når du har annenhver god og dårlig. De dårlige må til for at alle skal tørre, og de gode må til for at de som ikke har lyst til å synge, får underholdning.

Like etter går Fladberg selv opp for å synge. Han har timet det riktig. Etter en mindre god opptreden var det tid for ham selv.

Og det sier hun med en grunn. Selvsagt synger han som en gud.

For ikke lenge siden fikk gjestene på Eagle Pub servert kaotisk rapmetal. Nå får de høre en smørsanger brette ut sitt hjerte.

Det er høye topper og dype daler inne på baren som nå har begynt å fylle seg opp med personer som den harde kjernen aldri har sett før.

De nyter fruktene av det arbeidet som er lagt ned av folk som Mona Hilton, Henning Fladberg og flere. De er ildsjelene som sammen med utestedene holder liv i mikrofonen nesten hver dag rundt omkring i Oslo. Og som sørger for at du ikke risikerer å bli mobbet når du endelig kommer deg opp på scenen.