I 2022 møtte vi Susan Ryeland og Atticus Pünd for første gang i den herlige filmatiseringen av Anthony Horowitz' «Magpie Murders». Serien hyllet på glimrende vis Agatha Christies klassiske detektiver.
Del to i «Siste kapittel», som serien heter på norsk, er basert på bok nummer to. Metaleken fortsetter i «Moonflower Murders». Resultatet er nesten like friskt og befriende lekent som første sesong.
Krimsjangeren er ofte full av klisjeer. For å skille seg ut fra mengden, må forfattere ta noen spenstige grep. Anthony Horowitz løser dette ved å legge handlingen til forlagsbransjen. Han leker seg med virkelighetslitteratur og sjonglerer historier hvor fortid, nåtid og romanens handling flettes elegant inn i hverandre.
I forrige sesong manglet siste kapittel i forfatteren Alan Conways nye krimroman. Da han døde, ble det Susans jobb å finne løsningen. Hun fikk hjelp av Conways oppdiktede detektiv, Atticus Pünd.
Blakk på Kreta
I starten av «Moonflower Murders» driver Susan og kjæresten Andreas et lite hotell på Kreta. Drømmen er langt unna virkeligheten. Sinte kokker, vannlekkasjer og branntilløp gjør at Susan savner London. Pengene renner ut, og blakke er de.
En dag dukker et ektepar opp og tilbyr Susan en jobb. De driver luksushotellet Branlow Hall, og for åtte år siden skjedde det et drap der. Alle tror at morderen sitter bak lås og slå, men så forsvinner ekteparets datter. Rett før hun forsvant, leste hun nå avdøde Conways «Atticus Pünd Takes the Case». Sitter feil mann i fengsel? Løsningen finnes i romanen.
Susan Ryeland (Lesley Manville) og Atticus Pünd (Timothy McMullan) er glad i den smekre røde sportsbilen. Foto: Jonathan Hession / Sony Pictures Television
Denne sesongen gjør det altså enda mer komplisert for seg. Du følger den fiktive handlingen der drapet på en glamorøs filmstjerne i 1954 står sentralt. Videre følger du det brutale drapet på en mystisk hotellgjest for åtte år siden. Og til slutt dagens forsvinningssak.
Regissør Rebecca Gatward loser oss trygt gjennom det hele. Historien hopper frem og tilbake i tid og ut og inn mellom virkelighet og fiksjon. Dette gjøres ofte ved at en dør lukkes i et bilde, og det klippes sømløst til at en ny dør åpnes i en annen tid. Produksjonsdesignet er elegant, og tidskoloritten og kostymene gjør det lett å følge med.
Selvsikker sjarm
De samme skuespillerne brukes også i alle de tre historiene. En opplagt Mark Gatiss spiller Hollywood-produsent i 1954-historien og mordoffer i dagens historie. Daniel Mays er herlig som to ulike politidetektiver. Den ene er smart og ydmyk, den andre er brautende og selvsikker. Grepet fungerer merkverdig godt.
I likhet med forrige sesong er det Lesley Manville som sammen med Tim McMullans Pünd, er seriens hjerte. De bygger bro mellom litteraturen og det virkelige mysteriet.
Lesley Manville er verdt hele serien. Foto: Jonathan Hession/Eleventh Hour/Sony Pictures Television
«Moonflower Murders» gir med begge hender. Du som elsker kostymekrim, får akkurat det du ønsker deg. Vil du ha kosekrim fra idyllisk overklassemiljø i dagens England, får du det også. Jeg vil likevel si at dagens historie er den mest engasjerende. Her får du kjærlighet, pengemotiver, arbeidsinnvandrere og selvsagt sjalusi.
En morder som har sluppet unna i åtte år, er ikke til å spøke med. Dermed føler du at noe står på spill.
Serien fungerer mye takket være Manville i hovedrollen. Hun sjarmerer, har utmerket komisk timing og fremstår selvsikker uten å bli bombastisk. Susan er et herlig selskap gjennom seks episoder med mord og mysterier.
