Fra et stort høydepunkt til en skikkelig nedtur

– Dødens hjørne! Tøft at de prøver seg her, sier spisefølget. Vi har tuslet oppover Henrik Ibsens gate og har passert Ruffino, Pascal og Vinoteket og ankommet Brasserie Coucou, Oslos nyeste spisested.

Vi husker godt maten på både Americano, Topphem og sist DiVino, men nå er det altså fransk mat med en moderne tvist som skal lokke folk til lokalet, det fjerde spisestedet her på knappe seks år!

– De har ikke gjort veldig mye med lokalet. Nye lamper og flere grønne planter i taket, noterer spisefølget. Det er gøy med båsene og det sjakkrutete gulvet, men den franske brasseriefølelsen kommer mest av musikken og østersvognen i inngangspartiet.

Vi får plass ved det ene store vinduet og leser spent gjennom menyen. Stedet drives av James Maxwell-Stewart, som står bak Cru og Ludo, i samarbeid med skilegenden Thomas Alsgaard.

Det er stas at de har noen vegetarretter på menyen. Her er blomkålsuppe til forrett og ovnsbakt selleri med hasselnøttkrem til hovedrett. Vi har med ekstra følge denne kvelden og går for tre ulike forretter.

Den hyggelige servitøren klarer også å friste oss til en østers hver, og vi slurper i oss tre lubne varianter med smørsaus, agurkbiter og kaviar på toppen. En herlig smak av sjø og salt. Vi har i tillegg fått en utrolig god fransk baguette og pisket smør.

– Imponerende mange og gode viner i vinlisten, men jeg skulle ønske de hadde skrevet anbefalinger i menyen til de ulike rettene. Gjerne i flere prisklasser. Nå blir folk sittende og bla og bla gjennom franske og tyske herligheter, uten helt å vite hvor man skal peke.

Vi merker oss at kjøkkensjefen på Coucou, James Maxwell-Stewart, er engelsk, og vi bestiller en flaske britisk musserende. Gusbourne Brut Reserve 2014 byr på en herlig duft av gjærbakst, heftig syre og nydelig lengde.

Tartaren på Wagyu vinner suverent konkurransen om beste forrett. Konsistensen og kverningen av kjøttet er noe av det beste jeg har smakt i Oslo. Med den balanserte smaken av trøffel, det litt peprede preget til karsen og kremete innslaget av eggekremen, er dette en sikker vinner.

Andefettchipsen kunne vært hakket mer sprø, men dette er en innertier til 225 kroner.

Vannbakkels med andeleverpaté, sherrygelé og saus på andelever er også god. Det passer godt med geleen til, men fordeling mellom bakst og andelever er ikke optimal. Her er det for mye bakverk og for lite smak av andeleverpaté. Vi savnet også litt følelsen av nybakt i teksturen på bakverket.

– Nei! Her har dessverre kjøkkenet bommet stygt. Spisefølget prøver å få ut den grillede kongekrabben av skallet sitt, men det er lettere sagt enn gjort. Det virker som om kokkene så vidt har grillet klørne. Vi klarer å få ut noe fra de tynneste leddene, men den tykkeste biten er grøtete og umulig å få ut.

For 295 kroner er dette en skikkelig nedtur. Det er synd, for det er god smak i det lille kjøttet vi får ut og deilig kombinasjon med fennikelsalat og estragonsmør.

Servitørene er proffe, joviale og morsomme og gjør at kvelden blir veldig hyggelig. Det L-formede lokalet er fylt opp med mange par og noen vennegjenger, og over anlegget runger den franske sangeren Bazbaz med «Love Burger».

Vi får ut noe helt annet til hovedretter, men kun to av tre. Entrecôte og to store stykker piggvar ligger foran oss, men anden lar vente på seg. Muligens litt logistikkproblemer i starten, men uproft ikke å servere maten samtidig.

Et annet problem er at de to første hovedrettene tydeligvis har ventet på anden. Asjettene er kalde, og maten er lunken. Da anden kommer, er fatet glovarmt og Donald det samme. Litt dumt, for smakene er veldig gode. Piggvaren er perfekt tilberedt, saftig og nydelig på smak. Kombinasjonen med smørsaus, kantareller og spinat er herlig.

Entrecôten har fin stekeskorpe, er godt krydret og mør og god. Vi kjenner lite til rosmarinsmaken på nypotetene, men de er deilige på smak. Brokkolinien er fint varmebehandlet og tilfører noe sødme til retten, og også her er det med masse gode kantareller, samt en klassisk salt og god bordelaisesaus.

Kveldens høydepunkt i tillegg til tartaren er anderetten. Den smaker nydelig. Kjøttet har noe sprø rand og blandes med en frisk karsesalat og potetpuré mikset med andefett. Den er syndig god! Andekjøttet er smaksrikt og utrolig mørt, og blandingen med appelsinsaus og crème triple er herlig. En syrlig saus og en karamellaktig fløtesaus er en knallkombinasjon.

Supplert med en fløyelsmyk Fabien Coche Monthelie 1er Cru Les Barbieres 2016 i glasset, velduftende av røde bær og tobakk, er vi meget god fornøyd.

Vi avslutter med gode desserter med kardemommedominert tarte tatin, crème brûlée med deilig aprikos og klassiske, godt modne franske oster. Få ting slår en godt lagret Comté med deilig nøttesmak.

– Hyggelig sted, meget god service, men noen feilskjær fra kjøkkenet. De er forhåpentlig luket bort til neste gang. Oslo byr på så mange bra brasserier, så her må man levere varene, avslutter spisefølget.