Bedring, men langt fra bra nok på Skansen

– Jeg har alltid likt meg påCafé Skansen. En meget hyggelig uteservering med mange blomster og flott beliggenhet, og inne er det brunt og sjarmerende, sier spisefølget.

Café Skansen ligger på Christiania Torv sammen med restauranteneHansken, Brunos Proseccheria, Gamle Raadhus og Celsius. På finværsdager er det ofte fullt på uteserveringen, men denne dagen nyter vi varmen innendørs.

Lokalet er uformelt og stemningsfullt med en blanding av turister og stamkunder. Ikke alle plassene er like fine, og spesielt de som sitter ved baren, skvetter til hver gang servitørene hiver en flaske i glassbeholderen.

Menyen er lite endret fra forrige besøk. Her er mange klassiske retter som er enkle og tar kort tid å lage, som blåskjell, reker, lakserøre og spekefat.

Servicen er ikke elendig, men den har falt flere hakk siden mange av svenskene dro hjem. Det stor forskjell på servitørene hos de ulike restaurantene i byen. Det er om å gjøre å få levert maten, men hva som er på fatet eller spørsmål om menyen, har de lite kunnskap om. Brødet de andre bordene har fått, må vi mase oss til.

Vi starter med å dele et fat med ost og skinker. Aller best er herlig, salt Västerbottenost, den svenske vellagrede og tørre osten, perfekt til å gumle i seg eller bruke i paier, på poteter eller i risottoen. En type skinke og salami er også godt, sammen med smakfulle grønne og svarte oliven. Det følger også med løkkompott, som ikke passer helt inn. For 148 kroner får du mye mat for pengene.

Det er etter hvert fullt i lokalet, og tomme fat blir stående lenge på plassen vår. Først etter en halvtime blir de plukket opp, men da går det ikke lang tid før hovedrettene står på bordet.

Vi er tre stykker ute og spiser, og har bestilt både laks, entrecôte og svinenakke. Fisken kommer dårligst ut av det. Den bakte laksen er varmebehandlet for lenge og er blitt grøtete i konsistensen. Tilbehøret er derimot godt med sprø, grønne asparges, faste gode poteter og masse rømme med et sting av pepperrot. Det passer også bra med sprø fennikel til.

– Veldig mange restauranter har entrecôte på menyen, men denne er bare middels, klager spisefølget. Det godt krydrede kjøttstykket er ikke så stort, det er stekt for lenge og er lunkent. Når du legger kjøttet på en kald tallerken, blir det fort kaldt, og det hjelper heller ikke på med en stor skive kaldt estragonsmør på toppen. Tilbehøret er stort sett det samme som til laksen, og det er vellykket med sennepsstekte, sprø asparges.

Heldigvis har kjøkkenet et ess i ermet, ellers hadde dette vært en begredelig kveld. Retten med svinenakke er nemlig svinaktig god. Den langtidsstekte grisen er meget saftig og byr på masse smak. Vi har spist retten en gang tidligere, men da var den tørr og med annet tilbehør. Kjøttet blandes med en utrolig god og lun potetsalat, masse reddik, med sin deilige pepperaktige smak, sprø bønner, salat og en mild sennepssaus. Her viser kjøkkenet hva de virkelig kan.

– Hadde jeg vært Café Skansen, hadde jeg tatt en Hellstrøm og kuttet ned på antall retter og heller blitt skikkelig god på noen få, slik som svinenakken. Så er det i tillegg fint at servitørene vet noe om hva som er på menyen der de jobber, avslutter spisefølget.