Overrasker og gleder

– Sinsen og området rundt Carl Berners plass er ennå en hvit flekk på Oslos restaurantkart, selv om det er mange spisesteder i området, sier Bordvenninnen idet vi går oppover Trondheimsveien.

Det går mye i sushi, kebab og indisk take away, men inn Konghellegaten, der Peppes en gang hadde en avdeling, ligger det ikke bare én, men to sjeldne fugler. Pakistanske Shalimar har vært her siden 1991, og for cirka ett år siden åpnet The Chettinad dørene.

Her er det ikke tunge møbler som gjelder, men et stramt, moderne lokale som også har en liten scene til sine musikkvelder.

The Chettinad beskriver seg selv som en sørindisk restaurant, men menyen har også kjente retter som butter chicken og tikka masala ved siden av mer spennende varianter. Dessuten har spisestedet et par spesialretter som kun serveres i helgen.

– Et ekstra pluss for at de har en egen veganmeny, mener Bordvenninnen, som har sett seg ut et par kjøttfrie retter: Løk Pakoda til forrett og masala dosai som siderett til hovedretten, kylling.

Jeg vil ha kylling og lam og starter med kylling 65. Vår vennlige servitør foreslår lam sukka, som skal være blant restaurantens bestselgere.

Et glass husets hvitvin koster 99 kroner, men det er vanskelig å få klart for seg hvor den kommer fra. Selve vinen er tørr, med en liten snerp som blir borte når vi drikker den med maten. Løk pakodaen er sprø og gyllen og kommer med to smakfulle overraskelser: en tomatisert linsedipp og kokoschutney.

– Et godt alternativ til de vanlige mintdressingene man får mange andre steder i byen, sier Bordvenninnen.

Kylling 65 har kommet i rakettfart inn på indiske menyer de siste årene og betyr som oftest sterkt krydrede kyllingstykker. The Chettinads utgave er mildere, men kyllingen i seg selv er saftig og god.

Den neste kyllingretten er det mer fres i: Kadai kylling er tilberedt i en kadai-gryte, som kan ligne på en wokpanne. Man pleier å få maten servert i en «mini-kadai» på mange indiske restauranter.

Bordvenninnen er svært fornøyd med kyllingen, som kommer i en fyldig tomatsaus med løk og paprika.

Min lammerett, sukka, kommer i en enda tykkere saus, mørk og kraftig. Retten er svært populær på den indiske vestkysten, fra Malabar til Goa, og kalles også «tørr curry». Det ekstra trikset er at man først tørrsteker krydderet, deretter kjøttet og så tilsetter kokos mot slutten. Lammestykkene har beholdt saftigheten, mens sausen har en litt grovere konsistens som gir retten et røffere preg.

– Noen steder kan maten oppleves som oljede, men her er det smaken som er i høysetet, mener Bordvenninnen.

Vi har også bestilt masala dosai, en tynn «pannekake» laget på en linse- og rismiks. Den er fylt med krydrede poteter og deretter rullet sammen. Vi bryter av biter og dypper i sambhar og saus. Veldig mettende, men veldig godt.

Vi er så å si stappmette, men lar oss overtale til å prøve dessertene av den ene av de vennlige servitørene, som har hatt full kontroll gjennom hele måltidet. Gjester har kommet og gått. Noen skal hente mat, mens andre har fylt opp et langbord lenger inn i lokalet.

Noen vennepar har også funnet veien hit denne kvelden. De begynner med et par glass vin før de bestiller mat. Vi avslutter våre glass og bestiller gulab jamun og gulrot halwa. Både melkebollen og gulrotpuddingen kommer med frukt, bær og en stor klatt iskrem. Gulrotkaken er en skikkelig søtbombe med et innslag av nøtter, mens melkebollene er lune og milde på smak.

– Maten er bra, prisnivået tålelig, og servicen er glimrende, sier Bordvenninnen, som legger til:

– Jeg har bestilt take away herfra et par ganger. Det tok evigheter, så jeg hadde mine bange anelser om hvordan dette skulle gå. Heldigvis tok jeg feil, for maten her er virkelig verd å prøve.