Norske Wig Wams «Do ya wanna taste it» setter rocketonen i superheltserien «Peacemaker». Dette introsegmentet vil du ikke hoppe over.
Det er også en viss fare for at du kommer til å lære deg noen ganske bisarre dansetrinn.
Peacemaker er en figur hentet fra DC Comics’ «Suicide Squad». Chris Smith (John Cena) som han egentlig heter, er en rasistisk og mannssjåvinistisk drittsekk av dimensjoner.
I likhet med resten av den kriminelle gjengen ble han hentet ut av fengsel for å gjøre topphemmelige selvmordsoppdrag.
Helt eller skurk? Politisk korrekthet har han i alle fall ikke hørt om. Her poserer Peacemaker (John Smith) foran sitt hjem malt i farger inspirert av det amerikanske flagget. Foto: HBO Max
Første kveld med den nye gjengen: Murn (Chukwudi Iwuji) , den naive og entusiastiske Leota (Danielle Brooks) og Peacemaker (John Cena), som ikke helt har skjønt begrepet «undercover». Foto: HBO Max
Tøffe Harcourt (Jennifer Holland) og John Economos (Steve Agee) var begge med i James Gunns «Suicide Squad» som bør ses før filmen. Foto: HBO Max
Fred for enhver pris
Serien starter der James Gunns ville «Suicide Squad» (2021) sluttet. Du bør se filmen før serien.
Peacemaker ble hardt skadet og våkner på sykehuset. Han begynner å gruble på om han egentlig er en helt. «I cherish peace with all of my heart. I don't care how many men, women and children I kill to get it,» er et av hans kjente sitater. Er denne holdningen veien videre?
Der hvor «The Umbrella Academy» får frem superheltenes menneskelige sider, og «The Boys» er en mørk og voldelig satire over heltenes virke, plasserer «Peacemaker» seg et sted midt imellom.
Danielle Brooks er festlig i rollen som teamets nykommer. Foto: HBO Max
Anti-woke superhelt
Peacemaker utvikler en viss samvittighet underveis og lider av traumer etter «Starfish-»katastrofen, men han er fortsatt langt unna kjernekar-stemplet.
John Cena som startet karrieren som fribryter og har kropp til å vise frem, spiller Smith med kledelig glimt i øyet og mye humor – ofte av det barnslige slaget. Det trengs for å tolke en av tidenes minst woke-superhelter.
Tro det eller ei, men det finnes en moral i bunnen av denne tullete historien. Under all tegneserievolden havner den selvutnevnte fredsmegleren i en identitetskrise og opplever et par øyeblikk av selvinnsikt.
Chris Smiths far (Robert Patrick) scorer ikke akkurat i toppsjiktet når det gjelder barneoppdragelsen. Foto: HBO Max
Ubehagelige scener
Men tro ikke at «Peacemaker» er seriøst drama. Dette er først og fremst ren humor av det mørke slaget. I og med at Peacemaker er det motsatte av politisk korrekt, greier serien på popkulturelt vis å pirke bort i den amerikanske folkesjelen med sin iherdige insistering på personlig frihet uten å preke moral.
Smiths far (Robert Patrick) er for øvrig høyreekstrem rasist med et alter ego som heter White Dragon. Scenene med faren er så ubehagelige at det gikk kaldt nedover ryggen på meg.
Smith har ikke hatt en god oppvekst. Det er kanskje ikke rart at han sliter med sine nye lagkamerater. Han må ikke bare forholde seg til mennesker med melaninrik hud, men også kule damer. Det blir en bratt læringskurve for machomannen.
Chris Smith (John Cena) får en aldri så liten identitetskrise i serien. Foto: HBO Max
Et mirakel
Datanerden John Economos (Steve Agee) og tøffe Harcourt (Jennifer Holland) er kjenninger fra fjorårets film. Nye på laget er den mystiske Murn (Chukwudi Iwuji), den entusiastiske Leota (Danielle Brooks) samt Vigilante (Freddie Stroma). Han er som en ung Spider-Man som ikke fikk med seg at med makt kommer stort ansvar.
At denne gjengen overlever noe som helst og greier å gjennomføre oppdrag, er rett og slett et mirakel. Ikke kan de planlegge, og ikke har de impulskontroll. De hiver seg hodeløst inn i den ene ville situasjonen etter den andre til toner fra 80- og 90-tallets mest obskure puddelrockband.
I starten virker serien episodisk med en ny skurkaktig figur for hver episode. Slik blir det dårlig fremdrift av, men etter ha brukt to episoder til å sette stemningen, tar det hele av i episode tre.
James Gunn er serieskaper, men han har tonet ned den kreative galskapen og volden fra filmen til fordel for mer drama og morsom dialog. Resultatet er et underholdende eventyr om en kronidiot, som likevel makter å være litt politisk korrekt.
