Hva får du hvis du blander «Bad Santa» med «Die Hard» og tilsetter en dose «Home Alone»?
Du ender opp med Tommy Wirkolas anti-julefilm. Den norske regissøren stjeler skamløst fra de beste. Selv om kynismen lyser opp juletreet, lurer det et slags julebudskap under all gla’volden.
Spyr i første scene
Jeg er helt enig i at det kan bli for mye søtt og sentimentalt vås blant julefilmene. Her forleden prøvde jeg meg på Lindsay Lohans «Falling for Christmas» på Netflix og fikk en overdose romantisk kliss.
Da var det nesten deilig å møte julenissen (David Harbour) dypt nede i ølglasset, på en pub i England. Han trengte en pause fra å levere gaver til en planet han mener drukner i grådighet.
Et lite øyeblikk der ble jeg usikker på om dette var en film med ekte julestemning, men så spyr han over barverten. Jeg pustet lettet ut og tenkte nei da, vi er uten tvil i en Wirkola-film.
Det blir en ganske voldsom jul. Foto: Allen Fraser / Universal Picture
Julestemningen som forsvant
Over dammen, altså i USA, treffer vi Trudy (Leah Brady). Hun ønsker at mamma (Alexis Louder) og pappa (Alex Hassell) skal bli et par igjen. Se, der kom det et snev av sentimentalitet inn i filmen likevel.
Selv om foreldrene er separert, skal julen feires hjemme hos bestemor-matriarken. Hun spilles av Beverly D'Angelo som ennå ikke er lei av julen selv etter alle «National Lampoon»-filmene. Gertrude, som hun heter her, er blant USAs superrikinger og bor i et godt bevoktet palass. Men ikke godt nok. Mr. Scrooge, spilt av en herlig julehatende John Leguizamo, finner veien inn.
Vips så er alt som heter god julestemning borte. Familien holdes som gisler av Scrooges kumpaner, og julenissen sovner i massasjestolen full på årgangskonjakk og hjemmebakte kaker.
Julenissen? Nei, den skal du dra lenger ut på landet med, mener Mr. Scrooge (John Leguizamo). Foto: Allen Fraser / Universal Picture
Ikke for de lettkrenkede
Det som følger er en over-the-top voldsorgie til vakre toner av klassiske julesanger. Det blir drap med julestjerne, snøplog, istapp, skøyter og Jesusbarnet fra julekrybben.
Du bør ikke være lett å krenke skal du se «Violent Night». Her holdes ingen juleklassikere hellig. Det verste er at resultatet er ganske morsomt om du liker slikt.
Kanskje fungerer det så bra fordi rikingene er ganske motbydelige og ekle? Et øyeblikk der heiet jeg nesten på Scrooge, og tenkte at Gertrude, med alle sine millioner, kan seile sin egen sjø.
Julenissen finnes ikke, eller? Her er Trudy (Leah Brady) sammen med mamma (Alexis Louder), pappa (Alex Hassell) og nissen. Foto: Allen Fraser / Universal Picture
Men så er det Trudy da som fortsatt tror på julenissen. Og selv en forfyllet, slegge-slående og desillusjonert nisse er tross alt god på bunnen. David Harbour, sist sett i «Stranger Things», viser at han er en god actionskuespiller. Han tolker julenissen med pondus, glimt i øyet, harde knyttnever og mye humor.
Dialogen er ikke all verden, men du ser ikke denne filmen på grunn av poesien. Det er også godt å se at den er spilt inn på location. Snøen ser ut som snø. Actionscenene er morsomme og velgjort uten for mye juks i klippestudio. Det er med på å løfte Wirkolas film til å bli et fornøyelig juleeventyr, men det er ikke myntet på de minste.
Dersom du ikke orker flere sentimentale julefilmer, er «Violent Night en anti-sentimentalitet sprøyte. Det finnes et budskap under all kynismen og volden, så dette kan bli en favoritt ved juletider.
