Få krimserier har vært mer vellykket det siste tiåret enn Harry Bosch-sagaen. Michael Connellys harde, rettferdighetssøkende LAPD-detektiv fikk først syv sesonger på egen hånd i «Bosch». Så ble datteren Maddie politi. «Bosch Legacy» fikk tre sesonger.
I seriens siste episode kom Renée Ballard inn i bildet. Connelly-fans kjenner henne fra bøkene, så det føles naturlig at hun overtar stafettpinnen. Ved siden av dette ruller også «The Lincoln Lawyer» på Netflix, hvor Harrys halvbror Mickey Haller jobber som sleip, flink advokat.
Der «The Lincoln Lawyer» er en fargesprakende såpekrim i Shonda Rhimes-land, er «Ballard» tro mot de to seriene den springer ut av. Det betyr at serien henter saker og inspirasjon fra flere av bøkene og syr det sammen til et kriminelt lappeteppe over ti episoder.
Gamle kjente dukker opp
Etter en eksplosiv åpning, hvor Renée Ballards partner blir drept, faller hun nedover rangstigen i LAPD. Hun degraderes til en cold case-avdeling i kjelleren på politihuset. Det vil si, hun er eneste heltidsansatte i avdelingen. Hennes «ansatte» er frivillige krimnerder og ivrige politireservister.
Sammen forsøker de å løse drapet på søsteren til Jake Pearlman, en innflytelsesrik politiker. Mektige folk legger press på dem. Politikk står alltid i veien for politiarbeid. Ikke uventet oppdager de korrupsjon, kartell og kriminalitet i alle retninger i LAPD.
Både Ballard og kollega Parker er blitt utsatt for overgrep fra politidetektiv Olivas. Siden han er involvert med narkokartell, byr det på mer enn litt stress. Etter hvert må de lete etter en seriemorder, og voila! så har du en ny sesong i det utvidede Bosch-universet.
Bosch selv dukker også opp, sammen med kjentfolk som Honey Chandler og Jerry Edgar. Dermed forankres serien i det rike karaktergalleriet fra Bosch.
John Carroll Lynch er Thomas Laffont, Rebecca Field som Colleen Hatteras. Han er eks-politi, hun er ivrig frivillig. Begge får plass på laget til Renée Ballard. Foto: Greg Gayne/Prime
Harry Bosch og Renée Ballad i kollegial passiar. Foto: Tyler Golden/Prime
Maggie Q er gnistrende god som hardtslående Renée Ballard. Foto: Tyler Golden/Prime
Umulig å ikke sammenligne
«Ballard» sliter med noen utfordringer. Selve sakene er ikke sterke nok til at det svinger som «Bosch» på sitt beste. De kalde, gamle sakene er vinglete presentert, så de engasjerer ikke slik vi er vant til. Det er også problematisk at Ballard har for lite kontakt oppover i systemet.
Intensiteten i de foregående sesongene kom ofte fra Harrys problemer med sjefer og politikere. Det var flust av slike møter. Når Ballard isoleres i en kjeller med uoppklarte saker, blir det litt kjedeligere.
Gjengen hun har fått rundt seg, er en ordentlig blomsterbukett, men heller ikke like spennende som vi er vant til. Med den spreke Netflix-suksessen «Department Q» friskt i minne fremstår Ballards brokete forsamling litt kjedelig.
Sjokkerende cliffhanger peker fremover
Et hederlig og viktig unntak er hovedpersonen selv. Maggie Q er gnistrende god som hardtslående Renée Ballard.
Hun fyller rollen til fingerspissene som vakthunden som jager mordere som tror de er sluppet fri. Samtidig kler hun å være sørgende datter. Dette løfter serien som hele tiden halser litt bak teten.
Maggie Qs innsats alene gir meg tro på at neste sesong – som garantert kommer etter en sterk, sjokkerende sistescene – kan løfte «Ballard» mot samme kvalitet som vi var vant til fra pensjonerte Harry Bosch.
