På 175°C K-fried får du Oslos saftigste kylling

Jeg har hørt om denne kyllingen før. For det var en periode da folk dro til Lillestrøm for en dose koreansk, fritert kylling.

Her i byen er det fra før av mulig å spise ellevilt bra, fritert kylling på både Hot Temper og Koie Ramen.

Kanskje var dét grunnen til at jeg aldri reiste til Lillestrøm for å besøke 175°C K-fried, på tross av at jeg hørte mange lovord om stedet. Nå som de har flyttet til Oslo, måtte jeg selvsagt ta turen.

Og jeg er frelst.

175°C K-fried har tatt over lokalene til gamle Lucky Bird vis-à-vis Mathallen på Vulkan. Vi åpner døren og blir møtt av to smilende servitører som raskt gjør klart et bord til oss.

Hva legger du i «gjør klar et bord», undrer du kanskje?

Jo, de trekker frem et campingbord under pergolaen og setter krakker rundt bordet. Møblene er av plast, menyen er laminerte ark. De vil tydeligvis gi følelsen av å spise gatemat i Sør-Korea, og de får det til.

Drikkemenyen består av alt fra det koreanske brennevinet soju til koreansk øl (Cass) og yoghurtdrikk. Ellers får du en halvliter øl til 109 kroner, som jo er en bra pris. Servitøren kan fortelle at øl er den beste drikken til fritert kylling.

Vi begynner med deres fries med parmesan og Gochujang-majones, som er litt skuffende. Parmesanen har samlet seg på toppen slik at bare noen få potetstaver smaker av det. Friesene er også litt kompakte i konsistensen.

Gå heller for dumplings fylt med kylling og vårløk. Her velger du selv dipp, og den serveres ikke ved siden av, men helles oppå. Hot chili-dippen sparker fra seg. Svetten renner, men det smaker så godt at man fortsetter selvpiningen.

Så over til sakens kjerne: fritert kylling. Koreansk kylling er typisk dobbeltfritert. Den friteres først som den er, deretter dyppes den i en tynn røre før den friteres igjen. Denne asiatiske teknikken skal visst forhindre at paneringen blir overstekt.

Hos 175°C K-fried velger du først hvilken del av kyllingen du ønsker, og deretter smak.

Vi tar en av hver, det vil si lår, utbenet og vinger. Lårene bestiller vi som «crispy K-fried». Møtet mellom tann og kylling hører man. Knas! Man hører også nytelseslydene. «Det er sånn kylling skal være», sier kollegaen min som er med.

De utbenede vingene får vi med «honey soy»-saus. Også de knaser i munnen, selv om paneringen er litt tynnere. Kjøttet er fortsatt saftig, og fettet smelter i munnen. Dette er kosemat på høyt nivå. Den søte sausen kler kyllingen godt.

Kveldens favoritt blir likevel kyllingvinger i koreansk yangnyeaom-saus. Ouff!

Vingene har en tynn, sprø panering og har fått rikelig med en chilisaus som er mer søt og syrlig enn den er sterk. Men vi smaker (heldigvis) chilien òg. Dette er mat du spiser deg altfor mett på, men som du på magisk vis drømmer om kort tid etterpå.

Jeg skylder ned de sprø, salte, søte, klissete, sterke og saftige bitene ned med en øl og tenker at 175°C K-fried ikke er et sted å bli værende hele kvelden, men det er definitivt et sted som kommer til å bli værende i byen.