Serien stoler på Oscar Isaacs stjernekraft

Marvel-universet ruller videre! I anledning lanseringen av strømmetjenesten Disney+ lente Donald Ducks mektige eiere seg tungt på filmuniverset Marvel hadde gjort til en ren seddelpresse.

De lagde en rekke serier med utspring i MCU – Marvel Cinematic Universe. «Hawkeye». «Loki». «WandaVision». «Falcon and the winter soldier». Alle kjente navn fra Avengers m/venner.

Med «Moon Knight» våger de å se utenfor de etablerte kinokarakterene. Det føles friskt og spennende og nytt, selv om eldre lesere kjenner ham godt som Månebaronen fra tegneserieverden.

I tegnet form var Moon Knight leiesoldaten Marc Spector. Han ble drept av en kollega etter uenighet om fremgangsmetoder. Han ble vekket til live av den egyptiske måneguden Khonshu. Snart dedikerte han sitt liv og pengene fra leiesoldatvirksomheten til å bekjempe kriminalitet. Han ble «The fist of Khonshu», og tok på seg en rekke pseudonym for å strekke til når guder, demoner og banditter sto på trappene.

Et av disse alter egoene var Steven Grant. Det er førstemann vi treffer i «Moon Knight». Steven er en vimsete, men entusiastisk museumsansatt med insomnia. På natten lenker han seg til sengen for å ikke gå i søvne. Han legger glasskår i skoene slik at han skal våkne om han tar dem på seg. Anstrengende tilværelse, for å si det forsiktig.

Plutselig begynner speilet å snakke til ham. Der finner vi selveste Marc Spector! Sammen må duoen legge ut på en storslagen kamp for å sikre fred mellom det egyptiske guderådet og deres fysiske representanter på kloden.

Er Marc Spector og Steven Grant to personer? Nei, vi har å gjøre med dissosiativ identitetsforstyrrelse. Det som tidligere ble kale multippel personlighetsforstyrrelse, og feilaktig forvekslses med schizofreni. Dette er et gjennomgående tema i «Moon Knight». Selv om det ble behandlet litt tilfeldig selve tegneserien, kler det Marvel å ha det som tema i 2022.

Oscar Isaac er briljant der han veksler mellom karakterene. Engelsk museumsnerd vippes over til amerikansk leiesoldat med den letteste eleganse. Riktignok med så overdreven engelsk dialekt at vi skjønner at det er påtatt, men det gir bare ekstra til tolkningen. Dialekt endres midtveis i resonnement. Ansiktet faller i nye folder som om det er perfekt animert.

Blikkene han sender Layla (May Calamawy) sier alt hun trenger å vite om hun snakker med ektemannen sin Marc eller en tilfeldig egyptolog.

Uansett om man skulle være uinteressert i tegneserier, egyptologi eller superhelter, er det verdt å se «Moon Knight» bare for Oscar Isaacs besatte tolkning. Isaac erklærte selv stor glede over å få være med i Marvel-familien. I et galleri av store skuespillere – Anthony Hopkins via Robert Downey Jr til Tilda Swinton har alle herjet i Marvel-universet – hevder Isaac seg lett som en av de aller beste.

Dermed settes Ethan Hawke litt ufortjent i skyggen. Han må ikke glemmes! Hawke passer strålende som en kultleder med inspirasjon fra David Koresh og Fidel Castro. Som erkefiende kunne ikke Marc Spector hatt noen bedre enn Arthur Harrow.

Selve handlingen lider under for mye fortelling og forklaring. Spesielt siden den er ganske rotete presentert i starten. Der Indiana Jones etablerer karakterer og plott med perfekte åpningssekvenser og elleville hendelser i jungel eller ørken, må «Moon Knight» sette seg ned med seeren og peke og forklare.

Etter hvert løser serien dette brukbart med å la Marc forklare det til Steven. Her slenger også Marvel på sin patenterte, selvironiske humor når Steven lattermildt erklærer at forklaringen låter helt ko-ko.

Når vi i sesongens første episoder ikke har fått Spectors bakgrunn, tar det tid før seriens prosjekt blir tydelig. Skal vi følge guru Harrow? Er spørsmålet om Marc Spectors dissosiative identitetsforstyrrelse det viktigste? Hvem er disse gudene som henger ut dypt nedi en pyramide? I perioder føles det som verdens fremtid står på spill, men man skjønner ikke helt hvorfor.

Jeg antar at serien stoler såpass på Isaacs stjernekraft at de kan la løse tråder henge i noen episoder. Da kan vi få «Moon Knight» som et spennende drama i Indiana Jones’ ånd. Måten serien behandler personlighetsforstyrrelser på er også interessant. Det holder interessen oppe inn mot de siste episodene. Vi må heller ikke glemme at en serie som «WandaVision» brukte fire episoder på å sette rammeverket for sesongen.

Mens vi venter på det, hviler serien trygt på Oscar Isaacs strålende innsats som Månebaronen og hans personligheter.

Etter cameo som bueskytter Clint Barton i «Thor» i 2011 fikk Hawkeye en sterk posisjon i Marvel-filmene. Familiemannen uten superkrefter var bare knallgod på å skyte med pil og bue. Derfor var naturlig at Hawkeye fikk sin egen serie lagt til den beste familietiden, julen.

Jeremy Renner er god som Hawkeye som bare vil hjem til familien, men serien ble løftet av Hailee Steinfeld som hjelperen Kate Bishop. Hennes ungdommelig jakt på mening i livet etter farens død er seriens drivkraft. Med Hawkeye som kompanjong, og skurkene i Tracksuit Mafia som fiender, gjorde det serien til det beste Marvel leverte i 2021.

Den mystiske Marvel-serien «Legion» har mange fingeravtrykk. Den kan være et moderne «Twin Peaks»-eventyr. Av og til den en forvirret seriesøsteren av drømmedykkerne i «Inception». Ofte oppleves den bare som «Gjøkeredet» sett fra innsiden av hodet til Jack Nicholson.

«Legion» er den kompliserte, forvirrende og fascinerende opprinnelseshistorien om X-Men-sjef Professor Xaviers sønn. «Fargo»-serieskaper Noah Hawley er kunstnerisk ansvarlig. Bak en fasade av retrofuturistisk design og ambisiøse fortellergrep finner vi en perle av en superheltserie.