Et tog raser av skinnene. Tidenes snøstorm herjer i Norge. Passasjerene søker ly på et isolert høyfjellshotell. Den eneste veien ut er på snøscooter gjennom en storm som kan vippe en isbjørn av pinnen.
Noen driftige passasjerer oppdager at den døde konduktøren er drept. Snart knivstikkes det i skyggene på hotellet. En politi i rullestol må starte etterforskning mens det knitrer i peisen, og snøstormen uler utenfor.
Lukket rom-mysterium
Høres det kjent ut? «Blindspor» henter ikke bare inspirasjon fra en av krimsjangerens beste formater, det lukkede roms mysterium. Serien er også basert på Anne Holts moderne krimklassiker «1222». Politiet som sitter i rullestol, er hele krimnorges Hanne Wilhelmsen.
De strandede gjestene er en broket forsamling. Et friskuspar på bryllupsreise. Svenske nynazister. En synsk pensjonist. En håndballtrener som vokter tenåringsjenter. Hotelleiere med hemmeligheter. En hissig forretningsmann. Hotellet selv virker jommen heller ikke til å stole på.
Ender opp som et escape room
Gjennom hele «Blindspor» er det spennende hvem som har gjort hva. Seriens underliggende plot, som vises gjennom tilbakeblikk og avsløringer, har et visst driv. Her bobler seriens kvaliteter.
Serien klarer likevel ikke å smelte dette med den kronologiske handlingen. I stedet for en naturlig flyt av hendelser mellom mennesker som ufrivillig er sjekket inn på et høyfjellshotell sammen, virrer den i alle retninger. Mens det annonseres at folk dør på hotellet, hever de fleste på skuldrene og tar seg en høyfjellsdrink til i baren. En kvinne bryr seg knapt om at mannen er knivstukket i hjel. Folk stenges inne i kjelleren for å tvinge frem en konflikt. Som seer blir jeg knapt invitert til å forstå karakterenes valg og handlinger.
Ida Engvoll er god som Hanne Wilhelmsen, men serien går seg vill. Foto: Prime Video
På Sverre Hagen må virkelig på jobb i «Blindspor». Han spiller en håndballtrener som skal beskytte tenåringsjentene sine fra svenske nynazister. Foto: Robert Eldrim
Ida Engvoll spiller Hanne Wilhelmsen i «Blindspor». Serien er løst basert på Anne Holts krimroman «1222». Foto: Johan Paulin
Regissør Erik Skjoldbjærg har mestret ekstreme virkeligheter før i «Insomnia». «Blindspor» klarer aldri å skape den samme hypnotiske, medrivende stemningen. Når den ene tvisten etter den andre kastes inn i storstuen på hotellet, mister «Blindspor» kontakten med virkeligheten den skal skildre. De krappe svingene og umotiverte hendelsene gjør at serien blir som et kunstig escape room heller enn en sitrende krim.
Mislykkes i å være «Knives Out»
Da hjelper det ikke at Ida Engvoll er magnetisk som Hanne Wilhelmsen, eller at Pål Sverre Hagen har en grei dag på jobben som den ivrige håndballtreneren.
«Blindspor» forsøker å leke med nyklassikere som «Knives Out», som igjen hyllet Agatha Christies fantastiske arv av tette mysterier. Dessverre går serien seg fast i snøen Hanne og de andre forsøker å riste av seg.
