Tynt, Sumo!

– Enda en Sumo? Kjeden vokser fort. Hvor mange har de nå? spør barn nummer to.

Sumo byr på asian fusion og er en slags asiatisk slektning av Egon. De har nemlig «alt» på menyen.

Sumo har vokst seg store på få år. I Oslo har de fire avdelinger. På Solli Plass, i Bjørvika og på Storo, i tillegg til den gigantiske restauranten vi åpner dørene til på Karl Johan. Den ligger i de gamle lokalene til Hard Rock Café. De er også etablert i Bergen, Trondheim, Jessheim, Sandnes og Stavanger.

Vi har fått plass i første etasje med utsikt til en ryddestasjon på den ene siden og mot store vinduer til Universitetsgata på den andre.

Vann ankommer bordet kjapt, og vi bruker en QR-kode på bordet for å hente frem menyen. Her er forretter, poke bowls, klassisk maki, deluxe maki, ulike sushikombinasjoner, beyond fushion, kokkespesialiteter og hovedretter. Puh!

Barna er hjemme på høstferie og synes lokalet er fargerikt og lunt. De har spist på avdelinger i Trondheim og Bergen og mener Sumo Karl Johan er et av de finere stedene deres.

Det er litt kaldt på plassene rundt døren. Den fineste plasseringen er ved vinduene, ikke langs baren, men blå, røde og gylne farger er med på å gjøre lokalet mer innbydende.

Obs! Når du bestiller via QR-kode, er det viktig å begrense seg. Det vil si: Ikke bestill masse sushi, baobuns og hovedretter med en gang. Du får nemlig alt på bordet samtidig.

Det virker kanskje ikke så logisk at man får forretter og hovedretter på samme tidspunkt, men det er altså det som skjer hvis du bestiller alt samtidig. Klok av skade, begynner vi med baobuns. En halvhjertet start på måltidet.

– Er kjøkkenet oppe i andre etasje eller langt unna oss? Hvorfor er maten så kald? spør barn nummer tre. Det er et godt spørsmål.

Baobunsene er nokså myke, men helt kalde. De er også for store. Når du har tatt to biter av varianten med kaldt svin er kjøttet borte, men du sitter igjen med 80 prosent av baoen.

Kjøttet burde vært saftigere, men det har fin smak av krydder, og det er godt med masse syltet rødløk til.

En karamellisert sparerib er tam på smak, også kald, men nokså saftig. En asiatisk vri på coleslaw fungerer greit til.

Deretter er vi over på makivarianter. De ser fine ut, men det hjelper ikke så mye på smaken. Først skal maten fraktes fra kjøkkenet, og deretter står overraskende mange fat med mat og venter lenge på benken ved siden av oss. Når kokkene i tillegg skal ha på mengder med kremost og majoneser, er nok en gang alt kaldt.

Hot ebi maki er den beste vi prøver. Her kjenner vi litt til scampi og avokado i midten, selv om biten er dominert av flambert kremost, veldig søtlig teriyakisaus og et lite snev av piffig srirachasaus.

En annen bit, mamo ichigo maki, er dandert med jordbær og majones. Bitene med andebryst på innsiden blir borte i de andre smakene. Det ser sikkert fint ut med jordbær, men trengs ikke. Nok en gang har kokkene kjørt på med masse søt teriyakisaus oppå makirullen.

Den relativt lille vinlisten er fint tilpasset klientellet som i stor grad er jenter i alderen 20–35 år. Men prisene er stive. Charles Smith Eve Chardonnay 2021 koster 210 kroner på Vinmonopolet, men her har de ganget med 4,26. 895 kroner må du ut med.

Greit at Sumo ligger sentralt plassert, men det får være grenser. Når enkelte av makirullene i tillegg koster mellom 200 og 239 kroner, blir det fort dyrt her.

Dirty ushi maki gjenspeiler mye av problemet til Sumo. Det smaker av frityr, teriyakisaus, sprøstekt løk og spicy majones, men ingenting av scampi eller indrefilet.

Servitørene ved siden av oss er i gang med å legge kniver og gafler i skuffene. Ikke spesielt koselig når man er ute og spiser, men de er i det minste smilende og hyggelige når de kommer med mat.

Hovedrettene er midt på treet, men en av dem er ... wait for it ... wait for it ...

VARM! Juhu! Rød curry er både varm og småpiffig og kveldens beste kjøp for 279 kroner. Kyllingen er nokså saftig og grønnsakene har noe bitt igjen.

NYC orange chicken er en stor porsjon med masse ris, men 319 kroner er altfor dyrt for denne kvaliteten.

Tempura kylling er hverken varm, saftig eller sprø. Det smaker mye appelsin av sausen, men ellers er denne fort glemt. Det samme gjelder en overstekt og kjedelig shigeki steak. Grønnsakene er nokså sprø og risen metter, men dette er kun vomfyll.

Det er kanskje ikke like kult og instagramvennlig å sitte på Szechuan Chengdu, Konoji, Beijing Palace eller Kanpai, men maten er rimeligere og mye bedre. Det er tross alt det viktigste. Sabrura med sin sushibuffet kan fort bli en farlig utfordrer. Sumo innbyr til lun hygge, men får kun en kald skulder av oss.