Ingen lovprisning

– Oi! Sjelden har vi fått en bedre velkomst enn dette på en restaurant, sier spisefølget. Den svenske servitøren viser oss hjertelig til bordet, skjenker i vann og forteller i detalj om dagens tre- til femretters meny. Han foreslår et glass cremant som en aperitiff, og få minutter senere sitter vi med et glass Delane Crémant i hånden, et av Vinmonopolets bedre cremantkjøp.

Klosteret er en unik restaurant i Oslo. Den ble etablert i 1992 og ligger i kjelleren i en bygård fra 1899. Her har det vært alt fra vaffelbakeri til industrivirksomhet, og nede i kjellerhvelvingene er det gregoriansk musikk og hundrevis av levende lys.

– Det er lett å forstå hvorfor Klosteret befinner seg på lister over romantiske restauranter og er inne i en rekke utenlandske guider til hvor du bør spise i Oslo. Stemningen og lokalet er veldig spesielt, sier spisefølget.

I tillegg til en tre- til femrettersmeny som ligger mellom 555 og 695 kroner, har de også en à la carte-meny der de tilbyr flere vegetarretter. Vi har latt oss forføre av dagens fireretters, og etter 15 minutter kommer en avlang tallerken på bordet.

– Synd! Dette var en av grunnene til at jeg valgte fireretteren. Det hørtes fristende ut med limemarinert blekksprut, men denne er dessverre for seig, mener spisefølget. Tilbehøret er friskt og godt med en papaya- og mangosalat, men det er i syrligste laget. Det beste ved retten er soaven fra Veneto i Italia.

Klosteret profilerer seg med vinsmaking og har en fyldig liste med mange fantastiske viner fra Frankrike og Tyskland. Det er derfor rart at servitørene heller i glassene i vinpakken uten å fortelle hva vi får. Man trenger ikke ha noen lang utlegning hvis gjestene ikke er interessert, men man kan godt opplyse om at neste hvitvin, Flor de Vetus Verdejo 2016, er en spansk vin laget på druen verdejo fra distriktet Castilla y León.

Neste rett viser hvor godt kjøkkenet kan være.

– Da er det klart for lange. Det er vel en fisk i torskefamilien, sier servitøren. Det er riktig at det er den langstrakte langen som ligger på fatet, men fisken tilhører brosmefamilien og livnærer seg blant annet av torsk. Smaken er meget god. Det faste, hvite kjøttet er saftig og velsmakende og blir kombinert med en grønn risotto med fint bitt. Den er blandet med rucolapesto og en passe hard broccolini som tilfører litt sødme i retten. Det er i tillegg godt med den syltede løken til. På toppen ligger blåskjellskum med mye smak, en god kombinasjon til fisken.

Det tok lang tid før rett nummer to kom på bordet, og det samme gjentar seg før kjøttretten.

– Jeg vil bare fortelle at det blir en lengre pause etter hjorten, opplyser servitøren. Ja, det blir en del venting mellom de ulike rettene, og servitørene har ikke helt kontroll på alle gjestene. Noen ganger sitter vi med tomme glass, andre ganger fyller de på med litt ekstra vin i all ventingen.

Det er stort sett bare par som er ute denne kvelden, og stearinlysene lyser opp flørtende og kjærlige blikk. Skal du først ta med deg kjæresten ut på en romantisk middag, er dette uten tvil et av de beste valgene i Oslo.

Kjøttretten er også vellykket, men Klosteret må bli mer raus med tilbehøret. Det er en bra mengde med kjøtt på fatet, rosastekt hjort er fint krydret, mørt og godt. Blomkålpuré er det derimot veldig lite av, men den er sødmerik og god på smak. Kirsebærsausen er noe anonym. Her burde det syrlige kirsebærpreget kommet mer frem i smaksbildet. Aspargessalaten er nydelig. Skiver av knasende sprø, grønn asparges og tynne skiver reddik tilfører både noe peprede og småbittert til retten.

– En behagelig og lett rødvin til maten. Jeg synes Ch. Vieux Bonneau 2015 har lette, fint balanserte tanniner, fin duft og smak av kirsebær og står godt til maten, mener spisefølget.

Etter den annonserte, lange pausen, havner ost og dessert på bordet. Klosteret har fortsatt den halvfaste sveitsiske kumelksosten Chällerhocker, som betyr «på hyllen», på menyen, og den er veldig god. Den byr på masse smak fra den nordøstlige delen av Sveits og blir kombinert med sprøtt frøknekkebrød og aprikosmarmelade.

– Jeg liker også godt denne hvite sjokoladeparfaiten, skryter spisefølget. Det står at den kommer med bjørnebær, men her er det bringebær og crumble som ligger rundt den myke blandingen av eggedosis, krem og hvit sjokolade. En sødmefull og frisk avslutning på et bra måltid.

Klosteret er et sikkert og godt valg blant Oslos spisesteder, men har fremdeles litt å gå på når det gjelder både mat og service.