Gjenåpner et av verdens mest ikoniske hus

Da huset sto ferdig i 1939, ble noen naboer så provoserte at de solgte husene sine og flyttet vekk i protest. Det flate taket var for radikalt på den tiden.

– De orket ikke å se på det, forteller Gudrun Eidsvik fra Nasjonalmuseet.

Opp en liten grusvei i Tuengen allé 10C på Vinderen ligger nemlig et funkishus som er kåret til et av verdens mest ikoniske.

Etter mange år med vanskelig oppussing blir en av byens virkelige attraksjoner innen arkitektur igjen tilgjengelig for folk denne sommeren.

Fra byens viktigste kunstsamling til barnehjem for krigsbarn og statsministerbolig. Den fargerike villaen rommer en rik historie.

Rolf E. Stenersen var en suksessfull finansmann. Han blir beskrevet som en sosial fyr som likte å ta sjanser. Han ga den norske arkitekten Arne Korsmo frie tøyler til å tegne villaen. Det skulle være et familiehjem, men også romme Stenersens omfattende kunstsamling.

– Det sies at Rolf Stenersen var villig til å bytte bort et Munch-maleri for en skisse fra arkitekt Korsmo, forteller kunsthistoriker Espen Johnsen fra UiO.

Stenersen var god venn med Edvard Munch, og det hang flere verk av den kjente kunstneren i huset. Noen ble laget spesielt for Villa Stenersen. Samlingen besto også av moderne kunst fra Picasso og Jakob Weidemann.

– Korsmo var en kunstnerarkitekt og betraktet den hvite betongen som et lerret for kunstsamlingen til Stenersen, forteller Eidsvik.

Men da tyskerne okkuperte Norge, havnet kunstsamlingen i stor fare.

Motstandsmannen Stenersen måtte rømme landet. I 1942 okkuperte de tyske soldatene villaen og konfiskerte alt som var der.

Interiøret som Korsmo hadde designet, ble ødelagt.

– Kunstsamlingen rakk han heldigvis å donere til kommunen, slik at de fikk tatt vare på den, forteller Eidsvik.

Mens flere boliger på vestkanten ble brukt som offisersboliger, likte ikke nazistene funkishuset til Stenersen. De valgte heller å bruke villaen som et barnehjem for norsk-tyske barn.

Fargene ble malt over, og galleriet – som var selve hjertet i huset – ble nå brukt som sovesal for barna.

– Det var rundt 30 barn som vokste opp der, og noen av dem lever fortsatt. Noen ble adoptert bort, mens andre ble gjenforent med mødrene sine etter krigen, forteller Eidsvik.

Etter okkupasjonstiden returnerte Stenersen og familien til villaen på Vinderen, og huset ble kjent som en viktig møteplass for kultureliten med forfattere, kunstnere og musikere.

I løpet av 1970-tallet hadde barna flyttet ut, kona lå på sykehjem og han var selv så dårlig til bens at han ikke kunne bo der lenger.

Da donerte han praktvillaen til den norske staten. Tanken var at den skulle bli brukt som statsministerbolig.

Odvar Nordli er foreløpig den eneste statsministeren som har benyttet seg av tilbudet, men Thorvald Stoltenberg bodde der mens han var utenriksminister på 1990-tallet.

Stoltenberg huset ofte kjente gjester og holdt flere fester. Men etter at de flyttet ut, var det ingen som flyttet inn.

I en periode var det snakk om å bruke villaen som æresbolig for arkitekter. Staten vurderte også å selge villaen, men da grep familien til Stenersen inn. Og i 2014 overtok Nasjonalmuseet ansvaret med å formidle Villa Stenersen som et arkitektonisk verk.

Statsbygg har drevet restaurering i mange år, og nå er det endelig snart klart for gjenåpning.

– Vi starter med omvisninger i juli. Vi merker at mange folk i alle aldre er interessert i historien til denne villaen. Det er mye sjel og historie i disse rommene, sier Eidsvik.

– Det er en helt spesiell opplevelse, som definitivt er verdt et besøk, mener kunsthistoriker Johnsen.

I mellomtiden planlegger de for fremtiden med nye kunstutstillinger, konserter og performancer. Det lønner seg å følge med på Nasjonalmuseets nettside for å finne ut når det skjer arrangementer i Villa Stenersen.