En av årets beste nykommere

– Folk må begynne å bli bortskjemte i området! Det ligger mange meget gode spisesteder rundt her. Brasserie Blanche, Stallen, Fyr Bistronomi, Park 29 og Cru. Tøft å åpne med så mye konkurranse i nærheten, sier spisefølget.

Vi har gått inn dørene til Kastellet Oslo i Hegdehaugsveien 25. Her var det for lenge siden et trendy spisested, før det ble spist opp av spanske klær og Massimo Dutti.

Nå er det blitt vinbar, cocktailbar og restaurant i tre etasjer, med egen DJ like innenfor inngangsdøren. Vi får en fin vindusplass like ved det store, åpne kjøkkenet og venter spent på menyen.

– Vi anbefaler at dere går for åtte store og små smaker til 795 kroner, vår signaturmeny. Dere kan også velge en drikkepakke til samme pris, opplyser den hyggelige servitøren.

Vi lar oss friste av vaktel, oksehale, kveite, sopp og langos og går for den store menyen. Kastellet har også skrevet inn hvilken drikke vi får til de ulike serveringene. Det er veldig bra, og en ting alle restauranter med vinpakke burde begynt med for lenge siden.

Lokalet skiller seg ikke ut fra mange andre spisesteder i byen. Rør i taket, røff, enkel stil med en del grønne planter og ulike sittegrupper. Det flotteste er den lange støpte kjøkkenbenken man også kan spise på.

Kjøkkenet er kjapt ute med de første små rettene, og servitøren har skjenket i en fransk sider som første drikkeparring. Det er vi veldig glade for.

– Meget gode smaker, sier spisefølget.

Herlig fransk østers gratinert med pesto på gresskarkjerner, gressløk og kuler av syltet eple. Friskt, syrlig og salt og supplert med Eric Bordelets Grand Cru Sidre 2019. En mineralsk og pæredominert sider med noe sitrus og eple. Flasken ser ut som en champagne, og dette er en kompleks sider som også går utmerket til de tre andre smårettene.

Brioche er toppet med kantareller, en luftig saus av ål, syltet løk og togarashi – en japansk krydderblanding. En umamirik rett med fløyelsrik ålesaus og crispy brioche, der vi skulle ønske kantarellene hadde glitret enda mer.

Vegetarretten med fritert langos, grønnkål, karse og parmesan er også god, selv om potetbrødet kunne vært hakket saftigere. Vi får også nydelig sprøtt, hjemmelaget knekkebrød toppet med kyllinglever og en dyp og herlig rødvinsglace.

Servicen er informativ, hyggelig og veldig proff kort tid etter åpning. Her har man valgt dyktige folk både på kjøkkenet og ute blant gjestene. Kjøkkensjef Hanne Rutgerson har fortid på flere kjente spisesteder i Oslo, sist Einer. Hun er selv ute for å presentere flere av rettene.

– Jeg er så glad i sauser, så istendefor smør til brødet, skal dere få en morkelsaus, opplyser den unge kjøkkensjefen. Det er en knallgod idé. Det steinsoppglaserte brødet suger til seg den kraftige og luftige sausen og er en skikkelig innertier!

Det stopper heldigvis ikke der. Servitøren har skjenket i Viña Tondonia Rosado Gran Reserva i glassene, en vin som blir solgt ut med en gang på Vinmonopolet. Dette er den eneste rosévinen med labelen Gran Reserva. Laget på tre ulike druesorter og lagret mange år på fat og flaske, er dette en kompleks og meget god matvin. Her kjenner du duft og smak av noe krydder, masse tørket frukt og en herlig lengde.

Når denne også blir servert til kveldens store høydepunkt, er det bare å applaudere.

– Oi! Dette smaker fantastisk!

Spisefølget tar en ny bit av den himmelske retten. Råmarinert kveite og fersken bør bli et langt og lykkelig ekteskap. Fisken er marinert i lime og supplert med grønn chilisaus og fritert wontonpapir på toppen. Den er nokså syrlig, men så glir sødmen fra fersken inn og et beskjedent spark fra jalapenosen. Ulike teksturer og en slags utvidet form for kveitechevice.

Restauranten er stort sett fylt med folk mellom 20 og 40 år. Det skal bli spennende å se om de klarer å holde på gjestene, men den vakkert presenterte maten kan sistnevnte uansett ikke klage på denne kvelden.

Til middels høy bakgrunnsmusikk får vi nå servert pastaskjellene cavatelli fylt med oksehale. En saftig og kraftig rett toppet med parmesan, litt i salteste laget, og meget mettende. Porsjonene har vært rause så langt i måltidet og kommet litt i kjappeste laget. En god og syrlig Vincent Caillé La part du Colibri Côt fra Loire laget på malbec er bra følge med en flott lengde.

Det er ikke så ofte man får servert vaktel i Oslo, bortsett fra på noen av topprestaurantene. Her viser kjøkkenet at de ikke er noe dårligere. Vi får et saftig vaktelbryst samt et konfitert lår med persillecrust. Til dette kommer spinat, fluffy potetpuré med brunet smør og en kraftig og god Madeirasaus.

Kjøttet har en mild smak, men kokkene er flinke til å la alle råvarene tre fint frem i smaksbildet uten at noen blir for dominerende. En chilensk cinsault fra Itata, Pedro Parra Monk Cinsault 2019, svøper smaksbildet flott sammen med sin friskhet, kompleksitet og fint integrerte tanniner.

– Jeg husker godt den gode blåbærretten vi nylig fikk på Zarathustra. Denne er minst like god, skryter spisefølget.

Vi avslutter med en fargerik dessert med en nydelig blåbæris blandet med engsyregranité og gresskarkjernecrumble. Friskt, passe søtt og en herlig match med den søte og perlende rødvinen Il Falchetto Brachetto d'Acqui 2020.

Vinpakken er meget god til maten og Kastellet er definitivt en av årets beste restaurantnykommere.