Årets dårligste TV-program

NRKs nye reality er en forvirrende miks av gravalvor og platt humor. Her opptrer fem kjendiser som meddommere i en fiktiv straffesak. De har ikke manus, får vi vite. Det er en åpenbar ulempe siden de får enormt mye skjermtid, men har lite interessant å melde.

Kjendiser som Bjarne Brøndbo og Unni Lindell skal altså vurdere skyldspørsmålet i et mordmysterium som er diktet opp av krimforfatter Jørn Lier Horst.

Saken handler om avdøde Ariana, en fiktiv småbarnsmor fra Ytre Enebakk. Hennes ektemann, snekkeren Stig, er tiltalt for å ha drept henne. Kan det bli mer dystert? I løpet av åtte episoder skal meddommerne svare på om de tror Stig er skyldig i å ha tatt livet av kona.

I denne miksen av et fiktivt mordmysterium og ekte kjendiser, introduseres også helt ekte ekspertvitner og virkelige advokater. John Christian Elden og Mette Yvonne Larsen kjenner vi til vanlig som advokater i ekte, høyprofilerte straffesaker.

At de prioriterer å bruke tiden sin i et underholdningsprogram, sier noe om at de er minst like desperate etter å bygge merkevare som andre kjendiser. Men når advokater selv er med på å viske ut skillet mellom rettssaker og underholdning, skyter de seg i foten. Neste gang de hudfletter mediene for å behandle straffesaker som sirkus heller enn samfunnsoppdrag, kommer det til å høres temmelig hult ut.

Hvis jeg legger godviljen til, kan «Tiltalt» ses på som et forsøk på å vise hvilket samfunnsansvar meddommerne har. Når kjendisene lever seg inn i denne rollen, er deres største frykt å begå et justismord.

Men ærlig talt; hvem bryr seg om de mer eller mindre useriøse refleksjonene til fem kjendiser i en oppdiktet rettssak? Serien sliter med at ingenting står på spill. Dette er bare en langsom, kjedelig lek. Kjendisene skravler så mye at jeg aldri blir sugd inn i mordmysteriet.

Komiker Gaute Berg Næss tar på seg rollen som klovnen i gruppen av meddommere. I første episode begår han et karakterdrap på Arianas hjemsted med replikken: – Jeg hadde drept meg selv om jeg bodde i Ytre Enebakk. Ok, litt morsomt, men også et svært billig humorpoeng.

Når Næss så får mulighet til å stille et direkte spørsmål til den tiltalte, er han fremdeles i tøysehumør og spør: – Har du sett mye mafiafilm? Siden kaster han frukt på gulvet og leker med potetgull. Og sånn fortsetter bajasen.

I starten mistenkte jeg at programmet var ment som familieunderholdning. Jeg så for meg at TV-seerne, akkurat som kjendisene, kunne diskutere skyldspørsmålet etter hvert som bevisene ble lagt frem i retten. Men nei. Alt i episode to kverkes den misforståelsen.

Da kommer en ekte rettsmedisiner og presenterer Arianas obduksjonsrapport. Vi ser svært groteske bilder av skadene på liket. Bildene er mye mer detaljerte enn jeg noen gang har sett i en TV-serie. «Tiltalt» har anbefalt aldersgrense 12 år. I versjonen som er sendt ut til anmeldere, er ikke episoden merket med en advarsel til dem som kan finne på å reagere på slike bilder.

En fiktiv rettssak kan bli knakende god TV-underholdning. Men da må manuset, regien og skuespillerprestasjonene fungere.

Statskanalens grå miks av rettssak og kjendiser er ikke i nærheten av å være like fengende som VGTVs ferske vri på det samme. Deres tøysete «Retten er satt» er en rendyrket humorserie som handler om noe så uskyldig som ekte kjendisfeider.

Både «Tiltalt» og «Retten er satt» er tilsynelatende en ganske billig produksjoner. Begge er stort sett spilt inn i et studio som skal se ut som en rettssal.

Det er positivt at NRK utvikler nye konsepter, men «Tiltalt» er blitt et mislykket sjangereksperiment – og årets dårligste TV-program.