Den mørkeste «Knives Out»-film til nå

Netflix er i storform. I jungelen av middelmådighet har de i høst levert et imponerende antall gode og prisverdige filmer.

«The House of Dynamite», «Frankenstein» og «Togdrømmer» skiller seg positivt ut i strømmejungelen.

De er ikke ferdige ennå.

Rian Johnson tar hjem nok en seier i den tredje filmen i «Knives Out»-krimserien.

Da den første filmen hadde premiere i 2019, var det både en hyllest til den klassiske Agatha Christie-krimhistorien og en sylskarp kritikk av innvandring og klassegapet i USA. «Glass Onion» (2022) var en satire av teknologarkenes luksusliv.

I sentrum av alle de tre filmene står den eksentriske detektiven Benoit Blanc, spilt av Daniel Craig i superform. Han er mannen som løser drapsgåtene ingen andre forstår seg på.

Blanc er også et trygt anker i «Wake Up Dead Man», men filmen har en mørkere tone skjult under et klassisk lukket-rom-mysterium i en neo-gotisk kirke. Filmen føles personlig der den hamrer løs på Amerikas aggressive sjel.

Jeg skal ikke avsløre hvordan hele mysteriet utfolder seg. Du må se det selv – og gjøre deg opp din egen mening om Gud, mirakler og troens kraft.

Blanc er derimot krystallklar når han ber på rasjonalitetens alter. Han mener at tro er et eventyr for barn, fullt av tomme løfter fylt med ondskap, kvinnehat og homofobi. Selv den ulastelig kledde detektiven blir overveldet av det som møter ham i kirken.

Her har den fanatiske

monsignor

Jefferson Wicks kontrollert sin menighet med intense taler om kontroll, hat og sinne. Wicks spilles av Josh Brolin, som utstråler så mye beinhard pasjon og rabiat overbevisning at jeg nesten ble skremt der jeg satt i sofaen.

Da en ung og idealistisk prest med et aldri så lite sinnemestringsproblem blir sendt til Wicks' kirke som assistent, ser den eldre presten på ham med mistro. Jud, som han heter, tolkes av Josh O'Connor. Han blir en slags Hastings til Blancs Poirot. Den troende og ateisten utfyller hverandre og utgjør et slående par.

Det skjer selvsagt et mord, og alle er mistenkte. Advokaten Vera (Kerry Washington), science fiction-forfatteren Lee (Andrew Scott) og legen Nat (Jeremy Renner) danner den brokete forsamlingen som den stadig mer perplekse politisjef Geraldine (Mila Kunis) retter blikket mot.

Glenn Close gjør en av sine beste roller på lenge som den selvoppofrende og pietistiske Martha, som har viet sitt liv til kirken.

Jud og Wicks blir to forskjellige bilder på den katolske troen. I forlengelsen blir de også et bilde på to sider av Amerika. Den ene snakker om hat, sinne og om alle de forferdelige venstrevridde idealene som svekker USA. Wicks fremstår som en personifisering av den religiøse og høyrevridde nasjonalismen under Trump og Maga-bevegelsen.

Jud er presten som taler om kjærlighet, tilgivelse og forsoning. Filmen er religionskritisk, men fremstiller ikke tro og åndelighet i et negativt lys. Alt dette er pakket inn i et intrikat mordmysterium som lenker deg fast i stolen i godt over to timer.

Rian Johnson har også skrevet manus. Et øyeblikk midtveis i filmen mistenkte jeg at gåten ville kollapse på grunn av for mange vrier og vendinger. Heldigvis lander den troverdig.

Han får god hjelp av fotograf Steve Yedlin, som med sine mørke og stemningsfulle bilder skaper en skremmende og gotisk atmosfære rundt historien. Nathan Johnsons musikk, skapt blant annet ved hjelp av et halvveis ødelagt pumpeorgel, skaper en ubehagelig følelse av uhygge.

«Wake Up Dead Man» er mørk, men også morsom. Den er et av vinterens mest underholdende mysterier.