Kan leiemordere, korrupte politikere og undercover spioner sørge for julestemning? Tydeligvis!
«Black Doves» er siste serieverk fra britiske Joe Barton, som har skapt bølger i bransjen med små suksesser som «Girl/Haji» og «The Lazarus Project». I «Black Doves» tar han steget opp til stjernenivå. Ben Whishaw og Keira Knightley har hovedrollene i disse seks episodene, som er sterkt timet inn mot jul.
Keira Knightley spiller Helen Webb. Hun er gift med en minister som har sin politiske motorvei åpen rett inn mot Downing Street 10. Seerne lærer fort at Helen er plantet ved ministerens side av en mystisk, privat organisasjon. Black Doves selger informasjon til høystbydende, være seg myndigheter eller mafia.
Falske flagg
Når Helens elsker blir drept, må de svarte duene kalle inn leiemorder Sam, Helens gamle venn og svirebror i skyggelandet. Sam spilles av fabelaktige Ben Whishaw, som mange kjenner som Q fra Daniel Craigs Bond-filmer. Helen og Sam manøvrerer seg gjennom en labyrint av mordere, ministre og kriminelle. Alt dette mens julefreden krever å få senke seg over øyriket.
Keira Knightley og Andrew Buchan spiller ekteparet som skal ta over statsministerboligen. Problemet er at han ikke vet at hun er spion. Foto: Stefania Rosini/Netflix
«Black Doves» gir seg først ut for å være en tett spionthriller. Den kan minne om «Mission: Impossible»-seriens pulsdunkende åpningsscener. For å justere siktet får vi også raskt et juleselskap, og det er vanskelig å ikke tenke på tidenes julefest på film, kontorsamlingen i «Tinker Tailor Soldier Spy». Disse to sekvensene er begge falske flagg.
Det tar litt tid før «Black Doves» viser sitt sanne ansikt: en humoristisk, nesten jovial miks av action, lettbent spionasje og buddy-aktig komedie. Det sistnevnte skjer via duoen Keira Knightley og Ben Whishaw. I et galleri av gode britiske skuespillere skinner de som de stjernene de er.
Viktigste statist: julefeiringen
Plottet hvor Kina anklager CIA for å ha drevet skjult virksomhet på britisk jord, er fiffig nok. Lite avansert, men nok til å fortjene et skulderklapp fra forbildene i «Slow Horses».
Spionentusiaster vil også elske referansene til sjangerklassikere. «Get some rest, Wally, you look tired», sier en medarbeider til minister Wallace Webb. Du kan formelig se statistene smile av parafraseringen fra «The Bourne Supremacy», der Bourne avslører for CIA-toppen Pam at han spionerer på henne fra nabokvartalet.
Den viktigste statisten er uansett julen. Advent er strålende skinner for et thriller-tog. Jul er en tydelig deadline. Pakker må være handlet. Kalkun skal være ferdig i ovnen. Trær krangler om å være best pyntet. Fasaden er essensiell.
Det er en grunn til at dette fungerer i kjærlighetsdrama som «Love Actually» og «Hjem til jul». Når du da slenger på en internasjonal krise, automatvåpen, leiemordere og skyteglade etterretningsagenter, føles det selvsagt enda viktigere å bli ferdig til jul!
Fra spionthriller til «Love Actually»
«Black Doves» er også herlig selvbevisst når den bruker «Love Actually»-stjernen Keira Knightley i en rørende julesekvens på tampen. Det er søtt når Knightley må banke på døren, før serieskaperne ikke klarer å dy seg. De lar Keira få åpne juledøren enda en gang. Kunne det blitt kleint og kynisk? Jada. Blir det koselig og morsomt? Veldig.
Sekvensene med London-gangstere er derimot litt svakt tegnet opp. Guy Ritchie viste tidligere i år med «The Gentlemen» hvordan dette miljøet skal skildres. «Black Doves» får flatere kriminelle enn hva Guy Ritchie hoster opp på en tirsdag ettermiddag.
Ben Whishaw og Keira Knightley spiller leiemorder og hemmelig agent. De får nok av utfordringer i «Black Doves». Foto: Ludovic Robert/Netflix
Whishaw og Knightley dominerer
Dermed blir det hele veien Keira Knightleys Helen og Ben Whishaws Sam som dybdeforskes. Begges brokete fortid brettes ut som et Middle Earth-kart å vandre rundt i. Skuespillerne er fortrolige med karakterene og bruker alt sitt håndverk til å gjøre dem mystiske og tillitvekkende samtidig.
Ben Whishaw og Keira Knightleys magnetisme har også en pris. Den tar oppmerksomhet fra regjeringsplottet. Det behandles langt bedre og dypere i for eksempel «The Diplomat» eller «State of Play». «Black Doves» ofrer ordentlig spionasje for berg-og-dalbane-action i Knightley/Whishaw-verden.
Husker du Sarah Lancashire fra «Happy Valley»? Hun er med å løfte «Black Doves». Foto: Stefania Rosini/Netflix
To veteraner skaper stemning
«Black Doves» har også bremseklosser i de stadige hoppene i tid. Ikke bare er de litt utydelige, men de sparker nesten alltid ben under fremdriften av det internasjonale plottet i nåtid. Det kompenseres for med morsomme dialoger og lett komiske sekvenser, men tempoet senkes.
To av veteranene portretteres ubetalelig bra. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få se Sarah Lancashire («Happy Valley») og Tracey Ullman spille hver sin dronning i skyggelagte kriminelle organisasjoner.
Dessverre får de aldri skjermtid sammen, men de ansvarlige for castingen kan ta juleferie med god samvittighet. De to bidrar til å løfte «Black Doves» til en fornøyelig og morsom spionserie.
