Skynd deg hit, før resten av byen oppdager det

På den andre siden av gaten fra Botsparken er det et stort vindu og en dør.

Gå inn der. Det føles som om du stiger inn i hjemmet til en familie. Ved det ene bordet sitter en tenåring og spiser vannmelon. På veggen viser en flatskjerm en dokumentar om usbekisk mat. I kjøleskapet venter hjemmebakte kaker.

Her er alt laget fra bunnen. Brød, kaker, pasta. Registan er et herlig tilskudd til Oslos mattilbud.

Som en del av researchen før restaurantbesøket, har jeg hørt på podkasten 198 land med Einar Tørnquist. I episoden om Usbekistan forteller han at dette er et land som er såkalt double landlocked. Det betyr at det ikke grenser til hav, og at landene det grenser til, heller ikke grenser til hav.

Det har betydning for matkulturen. Bestiller du sjømat i Usbekistan, bør du være skeptisk, for da har den reist langt, forteller gjest Magnus Devold i podkasten. Nei, i Usbekistan er det kjøtt som gjelder. Det er tydelig når vi leser menyen på Registan.

Uansett. Vi bestiller en kjøttbasert forrett og to kjøttbaserte hovedretter. Og kake da, men mer om det senere.

Manty er en fellesbetegnelse på pasta flere steder, blant annet i Tyrkia, Balkan, og flere vest- og sentralasiatiske land.

Registans versjon serveres i bambussteamer. Det er små boller av tynn pasta fylt med møre terninger av storfekjøtt og masse karamellisert løk. Det er med andre ord løksmaken som er fremtredende.

Tilbehøret, en skål med yoghurt og en skål med chiliflak i olje, balanserer den søte smaken fra løken. Smakene er milde. Her er det ingenting som slår deg i bakken, men det er kjempegodt.

Heller ikke hovedrettene er særlig høylytte med tanke på smak. Men de er perfekt balanserte mellom søtt og salt, mettende og rause.

Jeg har gått for plov. Servitøren forteller at det finnes mange versjoner av plov (risretter) i Usbekistan. De serverer en variant som er typisk for brylluper. Den er med langtidsstekt storfekjøtt, bakte gule og oransje gulrøtter, og rosiner.

Risen er fet og mektig. Ved siden av har jeg fått en enkel salat med tomat, agurk og løk. Den kunne de gjerne gjort noe mer ut av. Litt eddik eller sitron og salt hadde gjort mye.

Vennen min har gått for nan kebab. Hjemmebakt brød fylt med kjøtt, agurk og tomat. I tillegg er det en liten dæsj rød saus som vi antar er laget av tomat og kanskje paprika. Det er litt for lite saus og variasjon i grønnsakene. Alt de serverer er jo godt, men de kan gjerne peise på med mer av det.

Det som kanskje er mest iøynefallende i menyen er siden med desserter. Man kan velge mellom fire kaker. Jeg spør om de baker dem selv.

– Det er jeg som baker dem, svarer servitøren og smiler.

Vi går for Registans honningkake og napoleonskake.

Napoleonskaken har flere lag med kjeksaktig deig, inni er en veldig søt krem laget med kondensert melk. Dette blir nesten litt for søtt, men med litt myntete ved siden av, fungerer det godt.

Høydepunktet er honningkaken. Jeg teller ti lag. Dette er en slags bløtkake av typen next level. Kremen er lett og frisk. Sukkerbrødet er saftig og har en dyp smak av honning. Du smaker at det er nybakt.

Og du vet at du kommer tilbake for mer.

Registan er stedet du kan dumpe innom for en rask middag, eller kose deg med forrett, hovedrett og dessert.