Den engelske serieskaperen Hugo Blick har gjort «The English» til en hjertevarm hyllest til westernfilmens historie. Samtidig har han skrudd handlingen til å bli et moderne drama.
«The English» er en dyp fortelling om en traumatisert kvinnes forsøk på å hevne seg og få ro. Dét er ikke så lett, når det lovløse landskapet rundt henne, befolkes av blodtørstige cowboyer og sirklende gribber.
Ved første øyekast ser «The English» kanskje ut som nok en moderne serie i strømmelandskapet. Én stjerne skaper oppmerksomhet. Intro leveres av mannen som laget åpningen til «Mad Men». Mektige Amazon og BBC slår seg sammen om produksjonen.
«The English» er derimot mye mer enn bare noen gode salgspunkter.
Majestetisk lydspor
Stjernen er Emily Blunt. Hun spiller Lady Cornelia Locke, en rik engelsk dame som ankommer USA sent på 1800-tallet. Cornelia skal hevne sin døde sønn. Med seg på laget får hun Eli Whipp (Chaske Spencer). Han er urbefolkning fra Pawnee-stammen, og nylig pensjonert speider for den amerikanske hæren.
Serieskaper Hugo Blick har tidligere markert seg med en tydelig visuell stil. Spesielt var hans gjennombrudd «The Shadow Line» en øyefest. Der plasserte han gangstere mellom noir-estetikk og tegneserieinspirerte bilder. Dialogen var knapp. I god noir-stil var det usagte like viktig som selve dialogen.
Den typen manus passer til det nådeløse landskapet i «The English». Eli Whipp serverer to-tre stavelser pr. setning. Lady Cornelia er ikke veldig mye mer pratsom. De ordløse pausene støttes av fargesprakende, nesten blendende lekre bilder.
Her er ingen lange droneklipp av den amerikanske prærien. Hvert bilde er sirlig komponert for å minne om westernfilmens gylne storhetstid. Kameraet står oftest stille. Karakterene skytes fra undersiden opp mot skarpt dagslys. Slik blir de alle knivskarpe konturer skapt av den stekende solen.
«The Good, the Bad and The Ugly» er en like viktig inspirasjonskilde som «Major Dundee» og «The Treasure of the Sierra Madre».
Samtidig oppdaterer «The English» subtilt sjangeren med et majestetisk lydspor fra Federico Jusid. Den argentinske komponisten henter like mye fra klassisk orkestermusikk som de paranoide lydene som gjorde ørene avhengig av «Westworld». Resultatet gir bildene enda mer styrke.
Hvert bilde i «The English» er sirlig komponert. Karakterer og bygninger blir skarpe konturer mot hard sol åpen himmel. Foto: Amazon Prime Studios
Blodtørstige nybyggere. Lekre kjoler. Øde hoteller.
Det som uansett skiller «The English» fra de nevnte klassikerne, er Emily Blunt. Skuespillet og rollen hennes setter en ny standard for westerndrama. Lady Cornelia starter på nesten klønete jakt mellom øde hoteller og blødende neser.
Hvorfor sprader hun rundt i de lekreste engelske kjoler blant blodtørstige nybyggere og psykopatiske mordere? Hva er det med pengesekken hennes?
Puslespillet blir etter hvert tydelig. Scene for scene gjør Blunt Lady Cornelia til en sterk, rørende karakter. Vi så henne gjøre det samme med en rollefigur i den spektakulære sci-fi-filmen «Edge of Tomorrow».
I «The English» får hun enda mer plass til å gjøre Cornelia tredimensjonal. Glem Dianas selvmedlidende klaging i «The Crown». Emily Blunts Lady Cornelia er bildet av engelsk overklasse i virkelig trøbbel.
Chaske Spencer er mest kjent fra «Twilight»-filmene. I «The English» portretterer han Eli Whipp som en ordknapp, men kompleks karakter. Foto: Diego Lopez Calvin/Prime Video
Brutal aura selv om volden ofte ikke vises
Samtidig bruker Blick westernsjangeren til å tegne opp sine grusomste roller. Nybyggerne som kjemper om mark og makt i Wyoming, blir en blanding av Oberst Kurtz og skogsfolket i «Deliverance».
«Sometimes freedom ain’t pretty», unnskylder en av dem seg i et pratsomt øyeblikk. Gjenklangen fra kjente massakrer gir det en aura av brutal autentisitet.
Måten Blick dropper selve volden i seriens nøkkelmassakre, men lar lyd og stemning skjære seg inn i seerens minne, slår som en hammer. Man ser nemlig ikke alltid volden i «The English», men du føler den. Slik blir aldri serien western-glamorisering. Det ville vesten formidles nådeløst.
Seriens transportetapper glemmes fort
Mens jeg lar meg rive med av Emily Blunts portrett av Lady Cornelia, må det sies at «The English» noen steder hviler for mye på form og farge. Episode 3 og 4 blir dvelende på grensen til det forvirrende.
Det er først når massakren ved Chalk River brettes ut, og handlingen tas hjem til London at serien skyves fremover.
Da strekker den seg mot sitt klimaks. Det klimakset er dog så elegant vevd at jeg glemmer transportetappene gjennom Wyomings golde landskap.
