Å spise på restauranten Lille Herbern kommer ikke uten skjær i sjøen

Det begynner nesten i overkant idyllisk og klissete. Det er en av sommerens svært få og meget etterlengtede varme julikvelder. Etter en lat ettermiddag på solvarme Bygdøy-svaberg melder sulten seg.

Å returnere til skyggefulle sentrum føles utenkelig. Denne kvelden skal brukes, nytes og lagres i kroppen til novembers mørkeste dager.

Det er dessverre få kveldsåpne spisesteder på Bygdøy. Nesten ingen, faktisk. Vårt åpenbare valg er derfor sommerrestauranten Lille Herbern.

Vi rusler mellom blomster og bier og sniktitter inn i hagene til Norges rikeste. Nede ved bryggen stiger vi om bord i en tresnekke som lydløst tar oss over til den lille holmen. Og ja, det er så romantisk som det høres ut. Sjøen glitrer i kveldssolen, og måkene skriker.

Men nå skal jeg gi meg med kliss og klisjeer. Kvelden kom nemlig ikke helt uten skjær i sjøen.

Restauranthagen er omkranset av hvitmalte stakittgjerder og lyslenker. Det er folksomt, men de fineste plassene i solen er ledige. Flaks, tenker vi. Etter fem lange minutter, der samtlige servitører har sett vår vei uten å anerkjenne vår eksistens, blir vi endelig vist til et bord.

– Kan vi sitte der borte, spør vi pent og peker mot de tomme solbordene.

Nei. De er kun for drikkende gjester, får vi vite. Javel? Vi får også beskjed om at de er utsolgt for både dagens fisk og blåskjell.

Menyen er variert med sjømat, grill og faste menyer. Vi går for en dagens meny med fiskesuppe (195 kr), svinenakke-taco (395 kr) og sitronterte (185 kr). Fra à la carte-menyen lar vi oss friste av skagentoast (195 kr), fish & chips (265 kr) og brownie (165 kr).

Prisene er litt stive, men det sier seg kanskje selv med denne beliggenheten.

Etter 20 minutter står én av forrettene på bordet. Jeg rekker nesten å spise opp hele min skagentoast før kveldens date har fått sin fiske- og blåskjellsuppe. Det er innmari sløvt. Skjerpings!

Skagentoasten er raus og delikat presentert med smakfull skalldyrrøre på tynn ristet loff med syltet rødløk, frisk salat, mye dill og sitron. En deilig og mektig forrett – kveldens beste rett.

Fiskesuppen er også god, men litt tynn og ufullstendig på smak. Også suppen er raus, med mye reker, fisk og blåskjell.

Klientellet rundt oss virker todelt. Det er kjærestepar og vennepar på ekspedisjon, som oss selv. Og lokale (og tilsynelatende velstående) stamgjester. Flere er på fornavn med servitørene. Fra høyttalerne strømmer reggaemusikk. Det hele minner litt om en småkaotisk gresk taverna.

En tallerken med tre små tacoer står på bordet. De kommer med tomatsalsa og grønne salatblader. Kjøttet er mørt og smakfullt, men som taco faller dette i fisk.

Det mangler sting og syre – litt chili og lime hadde gjort seg. Lefsene er dessuten gjennombløte.

Da vi er halvveis i retten, kommer det ovnsbakte poteter på bordet som tilbehør til ... tacoen? Hæ? Potetene er helt ok, men malplassert. Dette er langt ifra verdt 395 kroner.

Også nå kommer rettene i ulikt tempo. Tacoen er nesten spist opp før fish and chips ankommer bordet. Og vi mangler bestikk til fisken. Sløvt. Det tar lang tid før vi klarer fange servitørenes oppmerksomhet.

Friesene er sprø og helt greie, mens ertepureen er iskald og smaker mest mynte. Fisken er crispy og ålreit, men frityren er tam, og fisken er på grensen til overstekt. Her finnes det langt bedre (og billigere) alternativer i byen, blant annet på Fiskeriet og på Vippa.

Solen har gått ned. Vi kikker på sjøfugler, cruisebåter og månen som er på vei opp over fjorden.

– Dette må jo være Oslos aller fineste uteservering. Det er jo en oase, en skikkelig perle. En litt upusset en, bare, sier daten.

Dessertene står på bordet, nesten samtidig (!) denne gangen. Begge ser fristende ut. Brownien er lun, saftig og kraftig med friske bær, vaniljeis, bringebærcoulis, salt karamell og karamellisert hvit sjokolade. En skikkelig sukkerbombe, ikke noe for dessertskeptikere, men den går hjem hos oss.

Sitronpaien er frisk, men bunnen er steinhard og sitronkremen litt tyntflytende og eggete. Ikke verdt 185 kroner. Men: Pluss i boken for en raus mengde friske bær til begge dessertene.

Sommerkvelden går mot slutten. Regningen kommer på bordet. Der er vi fakturert for overfarten fra fastlandet – maks 30 meter. 50 kr pr. person, koster det. Ingen krise. Men betegnende. Nesten flaks at Lille Herbern ikke er bedre og billigere, for da kunne dette blitt en farlig forlokkende destinasjon hver eneste sommerkveld.