Brasserie Blanche er friskmeldt

Brasserie Blanche

5
$$$

Vår vurdering

Brasserie Blanche er friskmeldt

Brasserie Blanche var tidlig ute med å åpne for gjester. Det fungerer utmerket.

Dagobert

– Du kan nesten kjenne lukten av såpe og Antibac, sier Bordvenninnen idet vi kommer inn i det lyse lokalet til Brasserie Blanche.
Et skilt på fortauet utenfor det lille, hvite huset frister med noen av rettene på menyen, skrevet med fargerike kritt. Opp fra sentrum langs Bogstadveien har vi passert fulle uteserveringer der folk feirer at koronarestriksjonene er lempet på.
Vel inne i den franske restauranten blir vi møtte av en svært blid – kan vi si lettet? – hovmester som ber oss forsyne oss av desinfiserende og sjekke arket med smitteregler før vi blir geleidet til bords.
Det er mange gjester, men den nye bordplasseringen sørger for at smittevernreglene er ivaretatt.
Det er mange gjester, men den nye bordplasseringen sørger for at smittevernreglene er ivaretatt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

FAKTA

Brasserie Blanche

Tlf. 23201310
Hva vi spiste: Tartar, gratinert blomkål, sjøtunge, entrecôte, eple tarte tatin og sjokoladefondant.
Hva det koster: Forretter 145–275, hovedretter 275–325, desserter 115–155.
Passer for: Hyggelig nabolagsrestaurant i tilbaketrukket hus. Mange stamgjester ut fra hva vi kunne se.
Lydnivå: Behagelig, lite stemmesurr fra nabobordene, som alle var en meter unna.
Vegetarretter: Et par forretter.
Rullestolvennlig: Ja.
Innsidetipset: Trerettersmenyen til 395 er vel verd prisen.
åpne faktaboks
– Dette har vi gledet oss til lenge, sier servitøren, som setter en mugge vann på bordet før han tar opp drikkebestilling.
Menyen er printet på et ark og plassert foran oss. Rundt oss sitter flere med noe godt i glasset.
Brasserie Blanche passer på at gjestene er trygge.
Brasserie Blanche passer på at gjestene er trygge. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Det er god plass mellom bordene, og det er såpass få spisegjester at vi sitter på annethvert bord.
– Dere får unnskylde, men vi har gjort om på bordplasseringen på grunn av smittevernreglene, sier servitøren, som har kommet med et ferskt rundstykke med to porsjonspakninger godt, fransk smør.
– Man føler seg trygg her, sier Bordvenninnen og bryter av en bit av brødet.

Første smak på lenge

I forkant av besøket har vi sjekket menyen på nettet.Brasserie Blanche har mange gode, tradisjonelle retter på spisekartet, så det har vært mye som frister. Siden dette er den første helgen de har åpent på mange uker, er det enkelte retter som ikke er på arket, men både Bordvenninnen og jeg har likevel mye å velge blant.
Etter en del nøling velger jeg tartar fremfør løksuppe, mens Bordvenninnen har plukket ut ovnsbakt blomkål med trøffel. Til hovedrett tar vi to franske klassikere: entrecôte og sjøtunge meunière. Vi spør servitøren om råd hva angår vinvalget, og blir anbefalt henholdsvis chardonnay og pinot noir fra Burgund.
Chardonnayen har en fin, lys gulfarge og rund smak med en delikat smørtone.
– Det er dette man har savnet: en kveld på restaurant med god vin, kyndige folk og spennende matopplevelser.

Smørmyk forsmak

Tartaren er delikat.
Tartaren er delikat. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Blomkålen og tartaren har kommet på bordet. Den store blomkålbuketten har en lett lysebrun overflate og kommer med en smørsaus tilsatt kapers og sultaner, en type lyse rosiner med en mild søtsmak som passer til den lunede grønnsaken. Tartaren har fått et dryss revet pepperrot og en skarp halvmåne med dijonsennep som vi kan velge å tilsette det røde, rå, silkemyke kjøttet.
– Et godt kjøkken kan forvandle tilsynelatende enkle ingredienser til en delikatesse, sier Bordvenninnen.
– Det har de gjort her.

Sjøsmak på tungen

Sjøtungen på Brasserie Blanche er nydelig.
Sjøtungen på Brasserie Blanche er nydelig. Foto: Ketil Blom Haugstulen
– Åh, nå angrer jeg på at vi ikke tok østers aller først, sier jeg idet et av nabobordene får et stort fat skjell.
Vi har likevel noe å glede oss til, for nå kommer våre hovedretter.
Sjøtungen fyller nesten hele tallerkenen og har følge av en stor klatt potetpuré og en frisk, grønn salat ved siden. Fisken løsner i flotte, tynne strimler fra beinet og rikelig med mandelsmør suges opp av den kremete potetstappen.

Luftig bearnaise

Entrecôte med godt tilbehør.
Entrecôte med godt tilbehør. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Entrecôten kommer med en luftig, kremet bearnaise, grønne bønner, røde småtomater og sprø, gylne pommes frites. Pinot noir-en som er blitt anbefalt, er rubinrød, rund og fruktig og står godt til kjøttet, som har en flott, rød kjerne. Vi bytter på å dyppe de friterte potetstikkene i den gylne bearnaisen, og det eneste skåret i matgleden er at kjøkkenet har vært litt for rause med saltet når de har tilberedt entrecôten.
– Ellers hadde denne vært på høyde med den vi fikk på Chez Colin, selv om Stock og kjøttspesialisten Trancher trolig har de aller beste i byen, sier Bordvenninnen.
Vi må ta en liten pustepause for å la maten synke før vi avslutter med en glitrende, brungyllen tarte tatin og sjokoladefondant. Ut fra det lave stemmesurret kan vi skjelne at det er mange faste gjester som gleder seg over å endelig være tilbake. Det merkes også på de entusiastiske servitørene.
– Endelig. Det er en egen lykke å kunne oppleve god mat og drikke servert fra et kompetent kjøkken. Brasserie Blanche holder fremdeles et jevnt, høyt nivå, sier Bordvenninnen før hun legger til:
– Når man ikke kan reise til Frankrike, er det godt å ha dette som et alternativ.
Gå til Vink-forsidenGå til Godt.no

Følg Vink på sosiale medier