Ellevilt mordmysterium i beste Agatha Christie-stil

Året er 2020. Pandemien pågår for fullt. Superdetektiv Benoit Blanc (Daniel Craig) kjeder livet av seg. Han ligger i badekaret og taper i onlinespill. Detektiven mener at spillene er altfor dumme for en smarting som ham.

Hint, hint, du har fått det første sporet i en virvelvind av et vilt mordmysterium.

Vi spoler tilbake til vår virkelighet. Året er 2019, og «Knives Out» ble en stor kinosuksess. Vi ble introdusert for den eksentriske detektiv Blanc som løste et umulig mordmysterium i beste Agatha Christie-stil.

Nå skriver vi 2022. Netflix har kjøpt rettighetene til den første filmen og oppfølgeren for 469 millioner dollar. Resultat? Du får en herlig krimgåte i julegave som du kan kose deg med når du blir lei familien.

Den nye filmen starter med at fire mystiske bokser leveres til fire forskjellige personer: en guvernør (Kathryn Hahn), en forsker (Leslie Odom Jr.), et stilikon (Kate Hudson) og en mannsrettighetsforkjemper (Dave Bautista).

Boksen skjuler en invitasjon til et mordmysterium på oppfinneren og rikingen Miles Brons (Edward Norton) private øy i Hellas. Hvem kan si nei til slik luksus midt i pandemien?

Mysteriet tar så mange finurlige vrier og vendinger underveis at jeg ikke skal avsløre noe mer. Liker du «Cluedo», må du bare se den. Jeg tror du kommer til å elske den. Det gjorde i alle fall jeg.

De som jobber bak kamera, setter nok også pris på konseptet. Jeg mistenker at filmens produksjonsdesigner, Rick Heinrichs, har kost seg. Det samme har nok kostymedesigner Jenny Eagan og den kreative gjengen som driver med art direction, gjort.

«Glass Onion: A Knives Out Mystery» er en vill lek med alt du kan tenke deg at ekstremt rike mennesker driver med bak låste dører. Fra den lekre yachten som bringer gjengen ut til øya, via glassbryggen som dukker opp fra havet, interiørdesignet som er et sammensurium av stilarter, til dyr kunst og glassløken som toppen av verket.

Det er utrolig morsomt å se så mye rik, men dårlig smak, tatt ut i det mest ekstreme. Det er nesten verdt filmen i seg selv. Du kan for øvrig leie filmvillaen ved Porto Heli dersom du har en meget dyp lommebok.

Jeg mistenker også at regissør og manusforfatter Rian Johnson har lest sin Ibsen og «Peer Gynt». Her er det nemlig mange løklag å skrelle. Kjernen glimrer med sitt fravær, og gåten er kanskje ikke like komplisert som vi først tror. Veien dit er derimot flokete, men svært lystig.

En god krim skal peke deg i feil retning. Johnson er en mester på akkurat det. Historien snirkler seg av gårde og snur underveis opp ned på alt du har trodd.

Anmeldere har en tendens til å søke etter relevans i et kulturprodukt. Det er ikke alltid en god idé. «Glass Onion» er først og fremst fjasete underholdning. Under all den fiffige krimleken lurer det likevel satirisk samfunnskritikk.

Jeg vil tro at filmens riking er løst inspirert av virkelige kakser som Elon Musk og familien Kardashians. Jevnfør kritikken sistnevnte fikk da de tro på luksusferie midt i pandemien. Brons, spilt av en opplagt Edward Norton, er hemningsløs og helt uten bakkekontakt. De rike lever i sin egen boble. Når den brister, blir det stygt.

De superrike spilte også hovedrollen i den første filmen. Den første tok for seg gamle penger og var elegant og tilbakeholden. Oppfølgeren handler om nye penger og er ekstravagant. Her er det ikke en familie som imploderer, men en vennegjeng som holdes sammen av grådighet. Det hele er «over the top» vilt og hemningsløst.

Filmen har mer av alt, inkludert Daniel Craig i en bade-outfit du sent vil glemme. Vil du ha innfløkt, velspilt og underholdende krim, er julen reddet.