Tett på Paris i Ostebutikken

Siden 2013 har vertskapet Ingvild Rønneberg Kopperud og Rafael Ardite Moreno trinn for trinn drevet frem det lille hullet i veggen på Grünerløkka fra en enkel ostebutikk ved Paulus Kirke ved Birkelunden til en intim og populær bistro med fransk sus.

Bordvenninnen og jeg har klemt oss ned ved ett av de ti tomannsbordene som fyller lokalet. På den ene siden av oss sitter to herrer som deler en flaske vin og noen småretter. På den andre har fire personer fått moules frites, bouillabaisse og en gedigen entrecôte. Det er så vidt de har plass når alle tallerkener og fat er plassert på bordet.

Vi starter med hvert vårt glass hvitvin. Jeg har valgt en fet og frisk Riesling fra Leon Breyer i Alsace, mens Bordvenninnen satser på en stram og lekker Chablis fra William Fevre.

Man kan få ett glass vin fra 98 kroner og opp til 175, så det kan lønne seg å dele en flaske hvis man vil sitte en stund. De koster fra 490 til 990 kroner, de fleste rundt 600–700.

Vi begynner med gratinerte snegler og en franskinspirert carpaccio-variant: Den kommer med breasola, tynne skiver speket oksekjøtt, med kapers, løk, aioli og parmesan.

Mine snegler har fin sprett, og to skiver med smeltet ost (så klart) brukes til å suge opp den deilige sjyen.

Bordvenninnen fortsetter med Chablis til sin bouillabaisse, mens jeg ber om en rødvin som skal passe til entrecôten. Vi lander på en Côtes du Rhône Villages fra Domaine La Tour Coste, som skal vise seg å ha en god fylde til det lekre, marmorerte kjøttet som kommer med flotte pommes frites.

Jeg har toppet det perfekt stekte kjøttet med Brie de Meaux og bedt om chilialioli til, og snart har Bordvenninnen også grepet inn for å dyppe pommes i dippen.

– Denne har sting, akkurat som min bouillabaisse, skryter hun. Et sjøkrepshode titter over kanten mens skalldyr, blåskjell og flotte stykker fisk vaker i den gylne suppen.

Jeg får aller nådigst smake et par skjeer mens hun forsyner seg av det mørkelilla kjøttet.

– Jeg vet ikke om jeg får plass til mer mat. Her får man skikkelige porsjoner, sier Bordvenninnen, som likevel lar seg overtale til å dele en ostebrikke til dessert – vi er tross alt i en ostebutikk.

Det velfylte fatet består av en godt moden brie, en fløyelsmyk chèvre, en blåmuggost med sting og en vellagret gulost, flere typer kjeks og nøtter og det servitøren kaller husets ostemarmelade.

Servicen har vært påpasselig på tross av at det er godt og fullt her denne kvelden.

– Det er bare et par bord innerst som er ledige, sier Bordvenninnen, som også skryter av servitørens vinvalg til våre retter.

– Dette minner om en lokale kneipe jeg besøkte i Reims. Den ser ikke ut som mye utenfra, men når man er inne, får man en god opplevelse.

Selv om prisnivået er litt over hva man kunne forvente av et såpass uformelt sted, særlig entrecôten til 250 er i overkant, holder Ostebutikken fremdeles høy standard.