«The Last Movie Stars» gir deg et innblikk bak fasaden

Det var særlig to ekteskap i Hollywood som pressen i etterkrigstiden interesserte seg for. På ene siden skandaleombruste og glamorøse Elizabeth Taylor og Richard Burton. På den andre siden det oppbyggelige og tilsynelatende jordnære ekteskapet mellom Paul Newman og Joanne Woodward.

Taylor og Burton ga inntrykk av å leve i en egen galakse som tabloidene likevel hadde direkte tilgang til. Newman og Woodward avledet pressen ved utad å leve så kjedelig som mulig. Det var, som denne serien vitner om, en kløktig iscenesettelse.

Bak fasaden utspilte det seg en konfliktfylt dynamikk som fullt ut rettferdiggjør de seks episodene Ethan Hawke har satt sammen.

Han fikk tilgang til familiens arkiver som Newman selv delvis destruerte før han døde, uklart av hvilken grunn. Takket være et godt samarbeid med barna har Hawke rekonstruert en lydfil. Der snakker Newman og Woodwards nære venner og familie sjeldent åpenhjertig om samlivet og karrierene deres. Hawke får hjelp av skuespillere som George Clooney og Laura Linney til å legge stemmer på arkivopptakene.

Resultatet er et grensesprengende stjerneportrett. Det både hyller og utleverer to begavede skuespillere som var med på å revolusjonere skuespillerkunsten på 1950-tallet.

Det er få som i dag husker at Joanne Woodward var en større stjerne enn Newman da de ble sammen. Hun fikk en Oscar i 1957 for sin rolle i «The Three Faces of Eve» og ble regnet som sin tids Meryl Streep. Hun var dedikert til skuespillerkunsten og skulle introdusere en ny fryktløshet for kvinneroller på film.

Både hun og Newman var blant studentene ved Actors Studio. Gjennom den såkalte «metoden» introduserte man der en ny, virkelighetsnær realisme innen teater og film. Blant medstudentene var James Dean og Marlon Brando. Det forteller mye om Woodwards format som skuespiller at hun våget å utfordre Brando i scenene de hadde sammen i «The Fugitive Kind» (1960).

Ekteskapet med Newman inviterte til et langt mer krevende samspill. Det første møtet mellom dem fremstilles som en filmscene – en eksplosjon av rått begjær, ikke romantisk kjærlighet. Woodward «hatet» ham i begynnelsen, og det var kanskje ikke så rart. Newman var, som vennen Gore Vidal formulerte det, alt det amerikanske menn i etterkrigstiden ville være, og alt det kvinnene begjærte hos en mann.

Under den selvsikre fasaden som adonis bar Newman på en grunnleggende usikkerhet. Det ledet også til alkoholisme. Hvor mye av suksessen kunne han tilskrive utseendet, og hvor mye skyldtes talent?

Han kunne ikke fordra rollen som blåøyd sexsymbol. Skuespilleren skjulte øynene med mørke solbiller – bare for å oppdage at brillene ble et nytt ikonisk kjennetegn.

Samlivet med Woodward var stormfullt. Newman hevder han i sine unge år var en «emosjonell republikaner» som hadde behov for kontroll. Det var også en del av hans karisma, i filmer som «Cool Hand Luke» og «The Hustler».

Woodward ble hans vei ut av denne trange posisjonen. Hun forløste ham ikke bare som seksuelt og politisk vesen, men som skuespiller. Men hans suksess ble hennes ørkenvandring som skuespiller. Hun ble værende hjemme med barna, selv om hun var lite skikket til det, slik hun selv vurderte det.

Et av seriens sterkeste øyeblikk er når hun erkjenner at hun ikke ville valgt å få familie, om hun hadde fått valget på nytt. For å bøte på det brukte Newman sin stjernestatus for å få finansiert filmer med henne i hovedrollen. De etablerte eget selskap for å navigere gjennom studiosystemets kollaps på 1960-tallet og allierte seg med en yngre generasjon filmskapere.

På denne måten blir ekteskapet også et prisme inn til etterkrigstidens mange transformasjoner og omveltninger. Newman og Woodwards nye tilnærming til skuespillerkunsten og bruddet med det gamle Hollywood bar også i seg en politisk dimensjon.

Newman engasjerte seg tidlig i borgerrettighetskampen, en bevissthet som også senere gjorde ham til en av Amerikas mest feirede filantroper. Det er her serien balanserer nær det hagiografiske, men uten at det blir skjemmende.

Serieskaper Ethan Hawk er fortrolig med det offentlige og private spillet fra sin tid i ekteskap med en annen Hollywood-stjerne, Uma Thurman. Han kjenner de komplekse forhandlingene som skal til for å holde en moderne og til dels dysfunksjonell familie samlet.

Denne serien kan samtidig by på noe mer, som løfter stjerneportrettet til nye høyder. Det er det rike utvalget av slående scener fra filmene, som tross alt er det som har formet vår oppfatning av de to stjernene. Her får vi en strålende kavalkade av hva som kjennetegnet deres respektive spillestiler foran kamera, og hvordan det på overraskende måter speilet deres eget liv utenfor lerretet.

Metoden var kanskje enklere å anvende på kunsten enn på livet. Men den var helt avhengig av råstoff fra livet.