«The Changeling» er årets skuffelse

FAKTA

«The Changeling» er årets skuffelse

Etter en mektig dramatisk start blir «The Changeling» en liten katastrofe av en fantasyserie.

«The Changeling» er basert på en hyllet roman av newyorkeren Victor LaValle. Boken er proppfull av det meste.
Hopp i tid. Konflikter. Kjærlighetshistorier. Rasisme. De vakreste setninger. De korteste kapitler. Skrekkscener. Eventyr. Horror.
«The Changeling» prøver å presse alt inn i en åtte episoders serie. Det ender i et kaos så uoversiktlig at det til slutt knapt går an å se på.

Byttet bort sjelen? Pytt sann.

Skuffelsen er ekstra stor fordi det hele begynner så sterkt. De første episodene fanger umiddelbart oppmerksomheten.
Unge Apollo ber bibliotekaren Emma på date. Hun sier nei, gang på gang. Etter mye mas får han både middag og forelskelse fra Emma, men da drar hun til Brasil på en planlagt langferie. Da Emma kommer hjem, blir hun gravid.
Hun har tilfeldigvis også byttet bort sjelen sin til en heks ved et fossefall, men pytt sann. Apollo ler det bort og gjør narr av pakten som ble inngått. Hans kjærlighet må da trumfe litt søramerikansk heksekunst? Tabbe.
Clark Backo og LaKeith Stanfield i farta.
Clark Backo og LaKeith Stanfield i farta. Foto: Apple+

Sjangler seg hele veien til Norge

«The Changeling» hopper elegant til Apollos dramatiske oppvekst og hans mors kaotiske flukt fra Afrika. LaKeith Stanfield bærer fortellingen som Apollo.
Han er proppfull av selvtillit, men skjuler åpenbart et stort arr på sjelen. Selvtilliten dekker over en mangel i Apollo. Som seer blir jeg dypt investert i å finne ut hva som har skjedd.
Så begynner serien å sjangle. Karakterer dukker opp fra intet. Nye forbannelser slenges inn når manuset trenger litt krydder. Historisk drama forsøkes å forklares med umotivert eventyr.
En plottråd om norske innvandrere og spisslønnetreets invasjon av New York får mye plass. Et fotogalleri i Norge får en komplett umotivert rolle.
«I am the God Apollo», roper Apollo (LaKeith Stanfield) høylytt.
«I am the God Apollo», roper Apollo (LaKeith Stanfield) høylytt. Foto: Apple+

Overtydelig teater

En tøysete liksom-okkult versjon av «underground railroad» ødelegger alt av skummelhet. Serien glemmer at den er laget for skjerm og faller tilbake på sine litterære aspirasjoner.
«I am the god Apollo», roper Apollo høylytt og altfor ofte. Han får alle skuespillerne med seg på å agere overtydelig teater i stedet for sterk serie.
Når «The Changeling» går bort fra sine overnaturlige, unaturlige sekvenser, blir den ofte en rørende fortelling om kjærlighet, trygghet, rase og arv. Men den bryter hele tiden bort fra dette.
Historiefortellingen blir klossete, pompøst og – verst av alt – fryktelig uinteressant å følge. Skjebnen til Apollo, Emma og deres lille gutt Brian blir stadig mer dus og uengasjerende.
LaKeith Stanfield blir skeptisk da konen Emma begynner å oppføre seg rart etter sønnen Brian ble født.
LaKeith Stanfield blir skeptisk da konen Emma begynner å oppføre seg rart etter sønnen Brian ble født. Foto: Apple TV+

Klarer ikke vise frem bokens sprudlende overskudd

Dét er seriens største synd: at den tross den medrivende åpningen ikke klarer å skape stort engasjement for en familie som rives i stykker av død og fordervelse. Da er det vanskelig å følge Apollo gjennom hans fabellignende reise for å finne svar.
Flere fantasy-serier scorer stort på å kombinere gjenkjennelige menneskelige utfordringer med science fiction eller fantasy. «Sweet Tooth» er et godt eksempel fra nyere tid.
«The Changeling» klarer ikke vise frem romanens sprudlende overskudd av overnaturlighet som troverdig handling på skjerm. Det som kunne blitt en moderne «Rosemary’s Baby», gjør en stor start til et skuffende, platt antiklimaks.
Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier