I 1986 ble Philip Holst-Cappelen dømt til åtte års fengsel. Han hadde kidnappet en dansk forretningsmann. Planen var å ta ham med til USA mens kontoene hans ble tømt. Holst-Cappelen var bare 21 år gammel da han ble dømt.
Han sonet bare en tiendedel. I stedet fortsatte Holst-Cappelen en vill kriminell løpebane.
I den såkalte Plastic Fantastic-saken svindlet han over femti nordmenn for titalls millioner kroner. Han invaderte hjemmene til rike og holdt dem bundet i flere dager mens han tømte kontoene deres. Pengene ble brukt på luksus. Dyre biler. Hus i Marbella. Kokain. Høy sigarføring.
Da han havnet i fengsel, sultestreiket Holst-Cappelen for å få tilgang til solarium. Han må ha vært en ekstremt insisterende type i alle sammenhenger. Politiet var like irriterte som de ultrakriminelle lånehaiene Philip Holst-Cappelen også rotet seg bort i.
Dette har Ulrik Imtiaz-Rolfsen laget dokumentarserie om. «Fantomet Philip» er en blanding av intervjuer – med ofre og medhjelpere – og dramatisering av Holst-Cappelens liv.
Philip Holst-Cappelen tok med seg sine «ansatte» på firmatur til Roma. Det endte i skandale på strippeklubb. Han spilles av Henrik Holm. Foto: NRK
Pirrer nysgjerrigheten
«Fantomet Philip» er kyndig konstruert. Det er som en moderne krimpodkast med bilder. Fortellingen er lett å følge. Intervjuobjektene skildrer reflektert det destruktive magnetfeltet rundt Holst-Cappelen. Et treff med hans barndomskamerater pirrer nysgjerrigheten. Da var han fremdeles André Simjak, som var døpenavnet.
Intervjuene med politi og advokater gir fremdrift uten at de går veldig dypt. Det gjør derimot sekvensene med Ulf-André Bjerkøe. Han er dømt for medvirkning i Plastic Fantastic-saken. Sammen med Christian René Wold, en annen straffedømt som har fått livet på rett kjøl, tegner Bjerkøe et portrett av hvordan Holst-Cappelen brutalt utnyttet alle rundt seg.
Brutale bakholdsangrep
Dramatiseringene med Henrik Holm (Even fra «Skam») er enkle og overtydelige. De viser minimal utvikling og blir nesten som stillbilder. Philip stirrer som en psykopat i kamera. Han snorter kokain. Med capsen ned i øynene spionerer han på rike vestkantfolk han skal rane. Mens han studerer Kapitals liste over Norges rikeste, drikker Philip sjampis.
Henrik Holm spiller Philip Holst-Cappelen i «Fantomer Philip». Dokumentarserien benytter seg av dramatisering av nøkkelhendelser. Foto: NRK
Vi er dog så vant til disse stilgrepene fra History Channel og andre dokumentarfabrikker at de fungerer som sjangergrep. Dramatiseringene fungerer når Philip begynner med hjemmeinvasjoner. Scenene hvor han bakbinder svenske forretningsfolk i hjemmene deres, er ubehagelige.
I tospann med Bjerkøe og Wolds skildringer av Holst-Cappelens narsissisme ser vi de mørke konturene av forbryterens virke og effekt. Ofrenes skildringer vitner også om frykten Holst-Cappelen spredte blant rike, men uskyldige mennesker.
Her er «Fantomet Philip» på sitt beste. Uten å være sentimental eller grafsende beskriver serien hjelpeløsheten ofrene opplever. En ting er å ikke kunne stole på politiet. Det som er mye verre, er når du ikke er trygg i ditt eget hjem.
Sniker seg unna nok en gang
Historien fortelles, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at mennesket Philip Holst-Cappelen slipper unna. Hva som gjorde ham til en så destruktiv kraft, forklares ikke.
Seriens forsøk på psykologisk innsyn virker nesten tafatte. Slik sett passer tittelen «Fantomet Philip» meget bra.
Nok en gang slipper Philip Holst-Cappelen unna. Først fra politiet og torpedoenes oppgitte innsats, nå fra dokumentaristens søkelys.
