I sin gjennombruddsfilm «På kanten av demokratiet» (2019) skildret Petra Costa det brasilianske demokratiets kollaps etter valget av Jair Bolsonaro som president i 2018. Under den høyreradikale presidenten ble demokratiske institusjoner bygd ned. Det sivile samfunnet ble satt under administrasjon av noe som lignet en politistat.
Det gikk hardt utover arbeidet med å verne Amazonas mot rovdrift og beskytte befolkningen mot pandemien. Over 700.000 brasilianere døde av covid, blant annet fordi Bolsonaro nektet å komme de mest utsatte til unnsetning. Han viste i stedet til høyere makter og fikk støtte fra den sterke evangeliske bevegelsen i landet.
Det er dette samrøret mellom Bolsonaros høyrepopulisme og de evangeliske gruppene Costa viser størst interesse for. Hun tilhører den venstreliberale kultureliten i landet og erkjenner at hun lenge har undervurdert evangelistenes innflytelse. De utgjør nesten 30 prosent av befolkningen og har i dag 20 prosent av setene i den brasilianske kongressen. De utøver så stor makt at selv Bolsonaros politiske motstander, sosialisten Lula de Silva, har forsøkt å logre for dem.
Venter på apokalypsen
Filmteamet har fått tilgang til den mest dominerende evangeliske lederen, Silas Malafaia. Han snakker åpent om motivene for å alliere seg med Bolsonaro. Gjennom flere tiår har Malafaia pleiet relasjoner til politikere. Han har også vært instrumentell i å dyrke dem frem. Resultatene er i politisk forstand spektakulære.
Den evangeliske bevegelsen i Brasil er så sterk at selv sosialisten Lula de Silva søker dens velsignelse. Foto: Netflix
Selv ikke i dag kan man vinne valg i Brasil uten støtte fra deler av den evangeliske bevegelsen. Som i USA bruker de noen av de samme brannfaklene – som abort og kjønnsidentitet – til å utfordre grunnloven og splitte opinionen.
Det er samtidig en annen kuriøs side Costa lar seg fascinere og skremme av. De religiøse aktørene venter på apokalypsen. Jo mer opprivende Bolsonaros retorikk og handlinger fremstår, desto nærmere øyner de at undergangen er nær.
Costa går disse lignelsene fra Bibelen nærmere etter i sømmene. Hun får hjelp av mer moderate evangeliske pastorer. Hennes rasjonelle tilnærming kommer ofte til kort i møte med den fantasifulle religiøse vekkelsesfeberen. Dens flammende budskap appellerer mer til brasilianerne enn venstre- og sentrumspartienes pragmatiske forslag om endringer.
USA som speil
Kanskje er det sosialisten Lula de Silva som kommer nærmest en forklaring i sine intervjuer med Costa. Han mener venstresiden helt fatalt har undervurdert religionens betydning for folk flest. Han vant valget med knapp margin i 2022. Skal vi tro meningsmålingene, styrer han mot et nederlag i 2026.
Costas film er best når hun lar intervjuobjektene formulere seg fritt. Som når Malafaia går amok i biltrafikken fordi han mener han har Bibelen på sin side. Costas egen fortellerstemme er noen ganger så poetisk og ironisk at jeg lurer på om hun vil nå frem til andre enn den liberale og opplyste menigheten.
Det er vanskelig å ikke se til utviklingen i USA når man ser «Apokalypse i tropene». Ja, selv Bolsonaro-tilhengernes storming av kongressen i Brasília speiler anslaget mot den amerikanske kongressen.
Den norske dokumentaren «Praying for Armageddon» viser at den evangeliske bevegelsen har en lignende rolle i amerikansk politikk. Tonje Hessen Scheis film handler om koblingen mellom denne bevegelsen og israelsk okkupasjon på Vestbredden. Det har sperret veien for videre distribusjon i USA.
«Apokalypse i tropene» får bred lansering på Netflix og vil kunne spille en helt annen rolle i debatten om religionens innflytelse over politikken. La oss i det minste håpe det.
