Er tapasen et scoop?

– Jeg kunne ha flyttet inn på do. For et utrolig lekkert lokale, sier spisefølget.

Mursteinsvegger, store vinduer, trespiler, marmorbenk og lyse trebord. Det var meget fortjent at Pressens Hus vant Oslos bys arkitekturpris 2022. To gamle bygårder fra 1800-tallet i Skippergata 22–26 er nå fylt med kontorer, publikumslokaler og den spanske restauranten Prensa Pintxos.

Spisestedet er avlangt og innbydende, og vi får kjapt plass langs den ene siden av lokalet. Menyen er inspirert av moderne pintxos-barer, altså små spanske munnfuller.

Oslo har ikke så mange pintxos-steder fra før av, men Txotx og Barramón serverer mye bra mat. Det er ikke lenge siden vi var på ferie i Bilbao og San Sebastián og spiste oss gjennom deilige pintxos-steder, så vi er spente på hva Prensa Pintxos varter opp med.

Vi har bestilt Estrellaøl i glassene og velger pintxos tasting menu til fine 435 kroner. Den inneholder tre kalde pintxos og tre varme varianter. Kort tid etter er den hyggelige servitøren på plass med de første munnfullene.

– Litt skuffende start.

Blekksprutbitene er nokså store og harde og krever en del tyggevirksomhet. Vinaigretten med paprika og løk er god, men klarer ikke løfte en middels start. Det samme gjelder torskeretten. Fisken er konfitert, litt for salt og tørr og deler plass med en dominerende eplekompott. Helt greit, men ingen super kombinasjon til fisken.

Den beste av de tre kalde rettene er laksen. En variant kalt tataki, altså stekt raskt på høy varme og rullet i sesamfrø. Bitene blandes med sødmefull løkkompott, sprøstekt kålchips og en veldig mild pepperrotkrem. En fin miks, men både laksen og de andre ingrediensene er iskalde. Det står også at det serveres brød til, men det ser vi ikke noe til hele kvelden.

Det hjelper heller ikke at et iskaldt gufs kaster seg over lokalet hver gang noen åpner døren. Her bør de gjøre som noen franske brasserier i byen og få et skikkelig forheng for å unngå en ny istid i lokalet.

– God hvitvin i det nokså beskjedne utvalget. Bra at de holder det helspansk, men jeg synes 835 kroner for Celler Credo Miranius 2021 er i stiveste laget, mener spisefølget.

Vinen koster 228 kroner på Vinmonopolet, så da ganger spisestedet vinen med nesten 3,7. Hvitvinen er laget på druen xarel-lo, kommer fra Penedes og er en frisk, urteaktig og fin kombo til den kalde serveringen.

Spanske gloser slynges ut av høyttalerne da servitøren setter de tre varme rettene foran oss. Heldigvis er de et løft i måltidet. Vinneren er uten tvil chorizopølsen. Den varme og smaksrike pølsen ligger i en myk og hjemmelaget maistortilla, med masse syltet rødløk og en liten dæsj guacamole.

Et tips til Prensa Pintxos er å ha litt mindre porsjoner og heller flere varianter. Fire store blekksprutbiter var to for mye, og det gjentar seg også med krokettene. Fire baller er fylt med bechamelsaus og akkar og får en dypp i en skål med smaksrik dillmajones. De kunne vært hakket sprøere, men innholdet er varmt og godt. De kunne også ha variert mer og tatt noe annet en blekksprut to ganger.

Siste varmrett er også god, selv om det blir feil å kalle det en varmrett. Burgervarianten med pulled pork er nesten kald da den serveres. En sødmefull barbecue-saus er tilført kjøttet, og det passer godt med sprø og syltet kål og en chilimajones med ørlite sting i. Kjøttet er mørt og smaksrik, og alt løftes av et utrolig sprøtt og velsmakende brød.

Du blir god og mett for 435 kroner i et meget hyggelig lokale. Servicen er god hele kvelden, men de må jobbe mer med maten. Neste gang skal jeg plukke enkeltretter fra menyen.