«Allan har den mest perfekt formede penisen jeg noen gang har sett», skryter Candy Montgomery henført til sin bestevenninne.
Høsten 1978 var Candy (Elizabeth Olsen) drittlei av å være en from husmor i småbyen Wylie i Texas. Derfor bestemte hun seg for å sjekke opp en gift mann i menigheten, Allan Gore (Jesse Plemons).
I true crime-serien «Love & Death» får vi inntrykk av at dette må være tidenes best planlagte utroskapsaffære. Den kåte duoen hadde først et hemmelig oppstartsmøte. De skrev ned regler og satte dato for første samleie. Hvis du har lurt på hvordan en samtykkelov kan utspille seg i praksis, er det bare å ta notater.
Parets pertentlighet får nesten et komisk preg. Spesielt når vi vet hvordan det ender. Under to år senere, blir Allans kone, Betty Gore, drept av 41 øksehugg.
Var det et sjalusioppgjør som gikk til helvete? Rettssaken fikk stor oppmerksomhet i amerikanske medier. Både den tiltalte og drapsmetoden var noe helt utenom det vanlige.
13. juni 1980 ble Betty Gore (Lily Rabe) drept i sitt eget hjem. Etterpå kom det frem at ektemannen Allan (Jesse Plemons) hadde vært utro. Foto: Jake Giles Netter/HBO Max
True crime-bølge
Ringreven David E. Kelley kaster seg her på true crime-bølgen. Han har laget noen av USAs mest ikoniske TV-serier. Fellestrekket er at de ofte spinner rundt rettssaker. På 90-tallet skapte den tidligere advokaten «The Practice» og «Ally McBeal».
De siste årene har han stått bak suksesser som «Big Little Lies» (HBO) og «The Undoing» (HBO).
Sitrer ikke av spenning
Typisk nok er det først da «Love & Death» faktisk begynner å handle om rettssaken, at serien tar fyr. Til sammenligning oppleves de tre første episodene som et altfor langt vorspiel.
Spesielt den skamløse advokaten Don Crowder (Tom Pelphrey) blir en minneverdig karakter. Han levendegjør alle fordommer man måtte ha mot det amerikanske rettsvesenet. Med karisma og skitne triks kjemper han for sin klient.
Den virkelige Crowder er død, men mange av de andre som portretteres, lever. Drapsofferets pårørende snakket ut i Buzzfeed i fjor. Der fortalte de hvor belastende det er at familiens traume nå blir TV-underholdning.
Candy Montgomery (Elizabeth Olsen) og Allan Gore (Jesse Plemons) innledet et hemmelig forhold høsten 1978. Foto: HBO Max
Samme historie i fjor
«Love & Death» er basert på en bok som ble skrevet av to journalister i 1984. Det er knapt ett år siden den forrige TV-serien om mordet, «Candy», hadde premiere. Da med Jessica Biel i tittelrollen på Disney+.
Vi får mange av de samme opplysningene i de to seriene. Men fjorårets «Candy» er strammere (5 episoder) og bruker mer plass på alle de sentrale karakterene. Jeg opplever også at den er mer tro mot den originale tidskoloritten.
De delikate interiørene og kostymene i «Love & Death» minner riktignok om 70-tallet, men er modernisert. De har et nostalgisk preg, men kunne gått rett inn i dagens motebilde.
Olsen er ikke engang stylet til å ligne på virkelighetens Candy, slik Jessica Biel var. Utseendemessig minner egentlig Olsen om en ung Michelle Pfeiffer, tenkte jeg underveis. Etterpå leste jeg at Pfeiffer og David E. Kelley har vært gift siden 1993. Vel, vel.
Den skamløse advokaten Don Crowder (Tom Pelphrey) er en av seriens mest minneverdige karakterer. Foto: HBO Max
Utsøkt skuespill
Elizabeth Olsen får vist et enormt register av følelser. Hennes Candy er en gåtefull og kompleks skikkelse med englefjes, som vi aldri vet hvor vi har. Spillet hennes er utsøkt. Serien lider likevel av at den ukritisk reproduserer Candys versjon av hva som utløste mordet.
Selve drapshandlingen er svært blodig og grafisk skildret i rettssalen, både med ord og bilder. Det er i slike øyeblikk, da serien ligger tettest på virkeligheten, at den berører mest.
«Love & Death» kommer ikke til bunns i hvordan dette bestialske mordet kunne skje. I stedet blir virkelige menneskers tragedie brukt som råstoff til å koke sammen glattpolert TV-underholdning.
