Møt to fremtidige stjerneskudd

«Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik. Med fagre fjell og fjord og tronge vik» heter det i sangen. Filmskaperne må ha tenkt det samme.

At filmskapere og produsenter snur ryggen til Oslogryta, er et klart sunnhetstegn for filmbransjen.

Familiefilmen «Dancing Queen» som ble vist under filmfestivalen i Berlin, var spilt inn med god hjelp av lokale krefter i og rundt Hamar.

«Birk & Magna – Gruvens mørke hemmelighet» er produsert av Bergens-selskapet Truewest. Her blir vestlandsnaturen utnyttet til det fulle med innspillingssteder som Masfjorden, Ullensvang og Stord.

Resultatet er en familiethriller som leverer både spenning og humor. Filmen mottok publikumsprisen under barnefilmfestivalen i Kristiansand.

«Birk & Magna» tar oss med til en turisthytte ingen besøker, ved en foss omkranset av høye fjell. Her prøver Arn (Helge Jordal) og adoptivsønnen Birk (Filip Kremner) å holde kreditorene unna.

Vi spoler tilbake til en dag for 13 år siden. Under en leteaksjon etter en savnet mann blir Birk funnet vandrende alene i skogen. Han var da tre år gammel. Den savnede ble aldri funnet.

Tilbake til nåtiden ankommer 13 år gamle Magna (Hermine Svortevik Oen) bygda alene med et mål om å finne ut hva som skjedde med faren som forsvant.

En av filmens beste våpen er karakterene Birk og Magna. Her har manusforfatterne Christer Steffensen som også har regi, og Sivert Kalvø Harang gjort alt riktig.

Birk og Magna utfyller hverandre selv om de selvsagt ikke gjør noe annet enn å småkjekle fra første øyeblikk.

Birk vil bare være i fred og jobber hardt med å komme opp med en plan for å redde hyttas økonomi. Det gjør han ved å ta på seg altfor mange arbeidsoppgaver. Han er trygg, pliktoppfyllende og ikke glad i farefulle situasjoner.

Magna er som en obsternasig og frekk Frøken Detektiv. Hun virvler inn i den lille bygda med et utrolig pågangsmot, en god dose frekkhet og bøttevis med sjarm. Hun elsker farer og har ingen kvaler med å bryte loven.

Motsetninger tiltrekker hverandre, som kjent. Det gir god kjemi og tilfører mye humor til filmen.

Hverken Hermine Svortevik Oen eller Filip Kremner har mange filmroller på samvittigheten ennå. Det kommer nok til å endre seg.

De glir inn i rollene og spiller med så mye naturlig sjarm at det rett og slett er dypt imponerende.

Dialogen flyter naturlig, og det er herlig at begge snakker dialekt. Det er med på å gi et lag av ekstra autentisitet til historien.

I tillegg leverer historien godt på spenning. Filmen tar deg med fra den ene dramatiske oppdagelsen til den andre i hurtig tempo.

Mot slutten blir det ganske nervepirrende, og oppbyggingen til finalen er på thrillernivå. Dermed får slutten en såpass stor emosjonell kraft at det hele blir ganske rørende. Det gjør at det er lett å leve seg inn i eventyret – også for voksne.

Filmen har seks års aldersgrense, og jeg gjetter at noen av scenene kan bli litt nifse for de aller minste barna. Større barn kommer garantert til å kose seg.

Under pressevisningen var det en gruppe unge speidere til stede. Da vår heltinne sparket skurken (Bjarte Hjelmeland) midt i ballene, hørte jeg frydefulle hvin fra jentene foran meg.

Hvis jeg skal trekke frem noe på minussiden, er det at klippetempo godt kunne vært litt kjappere. Kamera er glad i den norske naturen, og i noen sekvenser blir det litt mye dveling.

I tillegg fremstilles kumpanene til hovedskurken litt vel dumme. I noen scener blir det på grensen til parodisk.

Til tross for noen små skjønnhetsfeil er «Birk & Magna» en trygg anbefaling for en familietur inn i kinomørket. Historien er spennende, passe skummel og har mye humor. På kjøpet blir du kjent med to utrolig sjarmerende skuespillere.