En kvinne trer et sjal over håret. Hun ser seg i speilet, drar frem et par lokker av håret og tar på seg leppestift. En kort stund etterpå blir hun brutalt drept.
Allerede i åpningssekvensen greier regissør Ali Abbasi å si mye om den underliggende misogynien i et patriarkalsk system.
Ali Abbasi, som tidligere har laget den fabelaktige «Grensen», bever seg langt unna skandinaviske troll i sin nye film. «Holy Spider» foregår i Irans nest største by, Mashhad.
Den brutale historien er basert på 16 drap begått av den såkalte Edderkopp-morderen mellom 2000–2001. Saeed Hanaei var en krigsveteran og familiefar som bedrev sin egen renselsesprosess av byens gater. Han drepte prostituerte kvinner.
Likene hopet seg opp. Morderen ringte pressen og fortalte hvor de lå. Politiet gjorde veldig lite. Det var mange som mente at Hanaei gjorde guds jobb.
Skuespiller Zar Amir Ebrahimi vokste opp i Iran, men bor nå i eksil i Frankrike. Filmen er spilt inn i Jordan. Foto: Nadim Carlsen / Mer Filmdistribusjon
Sjokkerende
«Holy Spider» er en film om en seriemorder, men det er også en historie om hvordan et ekstremt kvinnesyn gjennomsyrer et helt samfunn.
Filmen følger den oppdiktet journalisten Rahimi (Zar Amir-Ebrahimi). Hun kommer til byen og begynner å nøste i saken. Da hun ankommer hotellet, får hun ikke sjekke inn. Hun er alene og kvinne. Rahimi banker pressekortet sitt i bordet og får til slutt et rom.
Mehdi Bajestani er skremmende god som seriemorderen som mener han gjør guds jobb. Foto: Nadim Carlsen / Mer Filmdistribusjon
Det er flere slike scener som gjennom helt hverdagslige situasjoner avslører et ekstremt kvinnesyn. Da hun intervjuer politisjefen, blir det servert te. Men bare til ham, ikke til henne.
Det er slike små detaljer som gjør «Holy Spider» til en sjokkerende opplevelse for en vestlig feminist oppvokst i Norge på 80-tallet. Selv om handlingen er satt til starten av 2000-tallet, har lite endret seg i det prestestyrte Iran. Filmen tar deg med ut på gateplan, blant fattige og rusmisbrukere. Det er en side av det iranske samfunnet vi ikke ser så ofte.
Rahimi (Zar Amir Ebrahimi) og journalistkollegaen Sharifi (Arash Ashtiani) som mottar telefoner fra seriemorderen. Foto: Nadim Carlsen / Mer Filmdistribusjon
Ekstremt ubehagelig
Filmen er også en av de mest ubehagelige og motbydelige seriemorderfilmene siden Fatih Akins «Den gylne hanske» (2020). Akins film fikk meg til å nesten kjenne stanken av skitt, størknet blod og kroppsvæsker.
«Holy Spider» har noe av den samme effekten med sine nærgående og ekstremt realistiske skildringer av kvinnedrap. Du kan spørre om det er nødvendig å gå så nært. Jeg vil svare ja.
De grafiske skildringene av volden og brutaliteten sørger for at morderens handlinger ikke glamoriseres. De har en klar funksjon i historien. Morderens behandling av kvinnene viser en total umenneskeliggjøring. I morderens øyne er ofrene uanstendige, uten menneskelighet. Kvinnene er bare prostituerte vrak, verdiløse for både politi, samfunnet og tydeligvis også gud.
Abbasis film er ekstremt ubehagelig. Det er også meningen. Du må vurdere selv om du vil utsette deg for den på kino. Filmen avkler et kvinnesyn og maktmisbruk som er så hårreisende at jeg nesten ikke greier å forholde meg til det. Dessverre er det virkeligheten for mange kvinner.
Sønnen Alis (Mesbah Taleb) heltedyrkelse bare vokser etter at faren blir arrestert. Foto: Nadim Carlsen / Mer Filmdistribusjon
Direkte kvalmende
«Holy Spider» er et knyttneveslag og tydelig i sitt budskap. Nyansene kommer inn med Zar Amir-Ebrahimi som Rahimi. Hun mottok prisen for beste skuespiller i Cannes. Amir-Ebrahimi har en blanding av stål og slagkraft, samt en sårbarhet i møte med menn som gir filmen en voldsom nerve.
Mehdi Bajestani er også god som seriemorderen. Innblikkene i familiedynamikken, hvor både barna og ektefellen bedriver heltedyrkelse av farsfiguren, er fascinerende.
Abbasis unnskylder ham ikke, men gir ham flere sider. Det er behagelig å tenke på seriemordere kun som monstre, men de er også mennesker. Skildringene av Saeed Hanaeis heiagjeng er derimot direkte kvalmende og skremmende. Hanaeis angret aldri.
Filmen bruker thrillerens rammer til å si noe om hvordan det er å være kvinne i et patriarkalsk system. Det har gått over 20 år siden Hanaeis drapsorgie, men holdningene hans lever fortsatt. Opprøret som nå pågår i Iran, startet i september da Mahsa Amini (22) døde etter å ha blitt arrestert av det iranske moralpolitiet. Hun ble drept for å vise en flik av håret.
«Holy Spider» er ingen enkel film å forholde seg til. Den er ikke for sarte sjeler, men jeg vil likevel anbefale den. Filmen gir et godt innblikk i et samfunn jeg er glad jeg ikke bor i. Abbasis’ film er brutal, provoserende, spennende, særdeles velspilt og viktig.
