Utvannet, tynt skvip!

– Nei, vi har stengt inne i restauranten. Dere må sitte her ute i Østbanehallen, opplyser servitøren. Vi har labbet ned til Jernbanetorget, hvor både Fjøla og Bella Bambina har uteservering. Været er såpass dårlig at vi trekker inn i Østbanehallen, hvor det er lunt og hyggelig.

Vi har fått plass i en litt flekkete sofa med skitne puter og papirservietter på gulvet. Det er trivelig inne i Østbanehallen, men det er ikke gjort noen grep for å gjør det spesielt hyggelig hos Bella Bambina. Hyggelige er heller ikke ordet man ville brukt på servitørene. Steinansikter er vel mer dekkende, men de jobber raskt og er kjapt ute med både vann og menyer til bordet.

– En veldig turistvennlig meny. De kunne kanskje ha droppet kyllingfilet og kalv og heller hatt noen flere varianter med forskjellige pastatyper, mener spisefølget. Nå byr de på lasagne og flere varianter med tagliatelle. Vi starter med å dele et fat med ost, skinke, focaccia og aioli. Rettene kommer på bordet uten et ord etter knappe ti minutter.

De tre ulike skinketypene faller i smak. En god, litt spicy salamipølse er aller best, mens ostene og brødet skuffer. Focacciaen er veldig tørr og trenger større mengder med aioli. Det er få ting som slår saftig, lun focaccia, men dette er triste saker. Ostene Bella Bambina serverer, er to iskalde varianter.

– Tenk at gorgonzola kan smake så lite, sier spisefølget og rister på hodet. Tallegioen smaker heller ingenting, og for 295 kroner føles dette som et ran.

Vinkartet er enkelt og byr som vanlig på viner med et påslag på drøye tregangen. Husets vin, en nitrist Madregale Terre di Chieti Rosso 2018, koster her 499 kroner. Pris på polet er 134 kroner. Det er et påslag på 3,72. Altså dyrt og kjedelig.

Vi kan ikke klage på størrelsen på hovedrettene, de er gigantiske. Best er husets lasagne. Flere myke lag med pasta, mye kjøtt og smeltet ost på toppen er en uslåelig kombinasjon. Dessverre er det litt lite av bechamelsausen, og man burde vært rausere med parmesanen på toppen. Det hadde også vært stas om kjøttblandingen smakte noe. Urter eller krydder hadde gjort underverker på den smaksløse massen.

Ved siden av ligger en nitrist salat med noen agurkbiter, gulrotstrimler, salat og et par tomatbåter. Her er ingen dressing, og det samme tørre brødet følger med her. 205 kroner er ikke dyrt for en så stor porsjon, men her kan kokkene gjøre ting mye bedre.

– Hva er dette for noe? Smak på denne sausen, sier spisefølget irritert. Frutti di mare er en gedigen skuffelse. Kraften smaker vann med en liten touch av tomat. Det står at det skal være en tomatsaus med hvitløk og chili, men det har ikke kokkene puttet inn i denne porsjonen. Litt bløte kongereker og småseige calamaris veier heller ikke opp, men blåskjellene er gode. Det samme gjelder den gode pastaen tagliolini, en tynnere variant av tagliatelle, med fin tyggemotstand.

En anonym sjokoladefondant med en kule vaniljeis avslutter måltidet før vi betaler.

«Vårt mål er å servere deg raske smaksopplevelser med det beste av tradisjonell italiensk mat», står det på hjemmesiden til Bella Bambina. Ja, det går nokså raskt, sikkert smart med tanke på alle reisende som kommer innom, men dette er milevis unna det beste av tradisjonell italiensk mat. Skjerpings!