Brasilia har en av Oslos verste buffeter, men kjøttelskere kan likevel bli fornøyde

Danskebåten, gutta og feststemning. Disse tre forventningene har satt seg før en torsdagskveld på Brasilia: Grillrestauranten som er kjent for «spis så mye du vil» av kjøtt, kjøtt og kjøtt! For 585 kroner. To av forventningene innfris umiddelbart.

Her er nesten bare menn. Anslagsvis 80 prosent kællær og kun noen få uten y-kromosomer – i følge med sine menn. Så passerer jeg danskebåtenreferansen: buffeten.

Mens jeg venter på gutta (selvsagt) blir jeg plassert ved siden av en glorete kopi av Jesus-statuen i Rio.

Lite visste jeg at bare en time senere skulle jeg trenge Jesus mer enn noen gang.

Konseptet er et såkalt «churrascaria»: brasiliansk grill. Kokkene griller alle mulige typer kjøtt på spyd og bærer dem ut til måpende gjester med sult i blikket. Her kalles kokkene «gauchos» (og noen ganger «cowboys»). Kjøttet skjæres ved bordene.

Ordet «gauchos» brukes opprinnelig om søramerikanske kvegbønder på steppene, som grillet kjøttet sitt på spyd over bål. Vi er et stykke fra den stemningen her, men grillspydene rundt bordene skaper i det minste liv og forventning.

Tilbehør og sauser forsyner man seg av selv i et lite buffetrom. Det blir mye frem og tilbake dit.

Vi får øl i glasset på rekordtid, innføring i «konseptet» og noen «osteballer» på bordet. De smaker papp.

– Billige ting som fyller opp magen, vettu, sier en av kompisene mine.

Buffeten har et enormt utvalg av salater, bønnegryter, fries, ris og sauser.

Etter prøvesmaking av resten av buffeten kjenner jeg et sterkt behov for en frelser som kan fri meg fra smertene.

Sausene er elendige. De ligger i store gryter med ansamlinger av snerk på toppen: «Spicy beef sauce» smaker brun saus med chilipulver.

Hverken peppersausen eller soppsausen er bedre enn Toros varianter. De er feite med lite smak. En kald mangosaus gir litt friskhet, men smaker ikke mango.

Både den svarte og den lyse bønnegryten (carioca) smaker som væsken i en boks med bønner. Salt og melent, fullt av stivelse. Den lyse gryten er noe av det ekleste jeg har sett på restaurant. Et tykt lag med størknet gryte ligger som en sårskorpe langs kantene.

Et annet bunnpunkt er en makaronigryte med kylling. Den er ulidelig søt.

Kjøttet er imidlertid en annen sak. Vi får 12 varianter og bare noen få er dårlige valg. For eksempel:

Flere av serveringene er også midt på treet. Mens tre av dem faktisk er direkte bra:

Her gjelder det altså å være nøye når du forsyner deg. Samtidig er det vanskelig å vite hva som er bra akkurat i dag, før du har prøvd. Det har mye å si hvem som griller akkurat ditt stykke. Og om du er heldig med kjøttkvaliteten. En så stor restaurant kan ikke håndplukke hvert enkelt stykke.

Det er mulig å velge vegetarmeny til 385 kroner, men da har du kun ananas å velge fra grillen. Et ran, kalles det.

Til dessert får vi en crème brulé som hverken er varm eller smaker vanilje. Sjokoladefondanten er derimot ganske god. Litt mye sukker og litt lite sjokolade, men deilig og rennende inni.

Vinutvalget er for øvrig begredelig. Nesten utelukkende store, kommersielle viner til rundt tre ganger polprisen.

De vandrende kokkene er et grep som skaper liv og underholdning i måltidet. «Feststemning» viser seg kanskje ikke å være riktig ord. Men med loungemusikk, stappfullt lokale og drinker på menyen, er det definitivt stemning. Det trekker opp.

Sammen med oppmerksom service og muligheten til å velge bort det verste fra buffeten, redder kjøttserveringen karakter tre for Brasilia. Eller som en av spisevennene sier:

– Hvis vi hadde gått hit en fredag for å ha det hyggelig og spise oss kanonmette på de beste stykkene – vi hadde jo hatt det bra?