«Hør her’a!» høstet gode kritikker og ble fort en publikumsfavoritt da den traff det norske bokmarkedet i 2020.
Nå er ventetiden endelig over, og vi skal få lov til å oppleve sommerferien i Groruddalen på det store lerretet.
Norsk-iranske Kaveh Tehrani står for regi. Med seg på manus har han Erlend Loe og Nora Landsrød.
Trioen har helt klart et brennende ønske om å oversette boken til levende bilder med like mye kløkt og humor som forfatter Gulraiz Sharif bød på i debutromanen.
En åpenbaring
I boken, som i filmen, er det munnrappe og gatesmarte Mahmoud som loser oss gjennom sommerferien sin i Groruddalen.
Som om det ikke er vanskelig nok å være 15 år gammel og tilbringe sommeren hjemme med mor, far og lillebror, får Mahmoud i tillegg ansvaret for å passe på onkel Ji. Han kommer hele veien fra Pakistan for å oppleve alt Oslo har å by på i sommervarmen.
Mohammed Ahmed er en åpenbaring som unge Mahmoud. Her flommer det over av ungdommelig varme, sjarm og brodd som er en fryd å få oppleve.
Smilet kommer umiddelbart hver gang vi får se den driftige og ansvarlige storebroren som gjør så godt han kan for å bevare husfreden i den lille leiligheten i 12. etasje.
Onkel Ji er på besøk over sommeren, og Mahmoud får ansvaret for å vise frem Oslo i all sin sommerglans. Foto: Motlys / Arthaus
Observasjoner og tanker rundt samfunnet vi lever i, og hvordan det er å navigere for en ung norskpakistaner, er både morsomt, inspirerende og tankevekkende.
Med onkel Ji på slep får vi blant annet bli med på turer rundt Sognsvann og til Deichman. Hovedstaden som bader i sol, med blant annet Musti som lydspor, gjør det lett å være Oslo-patriot.
Født i feil kropp
Temaer som utenforskap, identitet og familie gir filmen en ekstra tyngde som bygger på den allerede engasjerende historien.
Lillebror Ali er født i feil kropp og vil heller være Alia. Mahmoud og familien må ta et oppgjør med egne verdier og fordommer, så vel som samfunnets.
Denne balansen mellom morsomme observasjoner av det multikulturelle samfunnet vi bor i, på den ene siden, og såre, utfordrende familierelasjoner på den andre, skaper en følelsesrik film. «Hør her'a!» får både lattermuskler og tårekanaler til å jobbe på høygir.
Liza Haider smelter hjerter i rollen som ni år gamle Ali som føler seg mer som Alia. Foto: Motlys / Arthaus
Blir mer tradisjonell
«Hør her’a!» starter, som boken, i et forrykende tempo. Mahmoud forteller om sommerferie og hvordan nordmenn ofte har fem forskjellige hytter før historien om da han spiste på seg forstoppelse i Pakistan, for å slippe å gå på do.
Dessverre mister filmen litt av den energien og inderligheten som den raser ut av startblokken med. Den indre monologen til Mahmoud forsvinner gradvis, og filmen går over i et mer tradisjonelt spor.
Morsom og viktig
Det er nettopp disse evalueringene og tankene til Mahmoud som er primus motor både i boken og i filmens første del.
Vanligvis er det god fortellerstil å gå for den klassiske «show, don’t tell»-tilnærmingen. Men når man mister dette elementet som har vært så drivende, mister man også mange nyanser i følelseslivet til Mahmoud og familien.
Selv om filmen mot slutten snubler litt i sine egne bein, er dette både en morsom, viktig og fin film.
Jeg er helt overbevist om at man kommer ut av kinomørket med et litt større hjerte og et litt lettere sinn enn da man gikk inn.
Filmens manusforfatter Erlend Loe er filmanmelder i Aftenposten. Derfor bruker Aftenposten her en gjesteanmelder fra Bergens Tidende.
