Blodbadet blir personlig i ny sesong av «The Boys»

Er det mulig å lage effektiv satire om verdens superhelter samtidig som man skaper et eget univers av superhelter og deres fiender? Kan man gjøre narr av underholdningsbransjens avhengighet av flyvende folk med kapper og på veien gi dem medrivende bakgrunn?

Ja. «The Boys» får til dette.

Forutsetningen for å være med på galskapen er at du ser gjennom tusenvis av liter med kroppsvæsker. Blod? Enorme mengder. Morsmelk? Igjen! Sæd? Mye. Bæsj? Jada. Mere blod? Det tar aldri slutt.

«The Boys» er like drøyt som før, men går dypere enn en blekksprut på jakt etter make.

Billy the Butcher og hans medhjelpere i «The Boys» fortsetter kampen mot Vought International – firmaet som promoterer superhelter, og som nå ledes av den mektigste av dem alle, Homelander. Han er patriot, sterkere enn Supermann og fullblods psykopat. Det eneste som står mellom ham og verdensherredømme, er Billy og gjengen.

«The Boys» startet som en satire på superheltsjangeren som viktige filmfolk – blant annet Martin Scorsese – mente hadde ødelagt filmkunsten. Det føltes riktig og viktig at noen gjorde hysterisk narr av Marvel og DC.

I starten var det lett å le med når Frenchie, Hughie og Billy herjet med de kjipe, sexavhengige voldsmenneskene som utgjorde verdens superhelter. Med sesongene har den ekte verden blitt et vanskeligere sted. «The Boys» reflekterer det. Serien er blitt mer seriøs. Den plukker historier fra vår virkelighet.

Rettssaken mot Donald Trump kopieres i en tilsvarende prosess mot Homelander. Homelanders valg av nye medløpere er konspirasjonsteoretikere hentet rett ut fra show som er bannlyst fra YouTube. Hans fraternisering med landets rikeste er som en event-oppskrift fra Trumps Mar-a-Lago. «The Boys» prøver ikke å late som noe annet.

Betyr det at «The Boys» har skrudd ned volumet på massakre, gørr og sex, gjerne i kombinasjon? Tvert imot. Serien maler med blod som om det var eneste farge tilgjengelig. Det som gjør at serien beveger seg videre fra utgangspunktet, er dens interesse for å gå dypt inn i karakterene.

Der serien tidligere entret kroppsåpninger for å sprenge peniser (dette har skjedd i «The Boys», jepp!), går den nå ned i psyken til kjente karakterer som Starlight, The Butcher og Hughie. Også Homelander får en hel episode der hans barndomstraumer blir behandlet på det mest intime og etter hvert grusomste vis.

Kombinasjonen gjør «The Boys» tidvis utfordrende å se på. Der blodbadet tidligere var ren humoristisk forløsning, bidrar det nå til den grelle stemningen. Det anbefales ikke å innlede et forhold til serien nå; sesong fire er for fans og spesielt interesserte. Gå heller tilbake til starten.

Grunnen til at det hele fungerer, er seriens etablerte psykologiske prosjekt. Helt siden starten har «The Boys» vært interessert i sine karakterer. Den har lent seg på sjokkvold for å underholde, men empatien for en karakter som den idealistiske, men skadede The Butcher, har vært tydelig.

Når han nå er døende og må se seg selv i speilet, tjener serien mye på disse tidligere investeringene. Samtidig må Hughie – seriens hvermannsen-alibi, gutten som tilfeldigvis endte opp som en av The Boys – forholde seg til at hans egen familie kanskje ikke lever for alltid.

Frenchie har på sin side drept for mange til at samvittigheten hans klarer mer. Starlight – en av seriens få gode superhelter – vil helst bare være Annie January, men verdens kollaps tvinger henne til å finne frem kostymet igjen.

Slik må de alle forholde seg til egne demoner, mens Vought International gjør sitt beste for å gjøre USA og verden diktatorisk, overvåket og kontrollert.

Kaoset blir mørkere, tidvis nesten deprimerende. «The Boys» klarer likevel å finne nye måter å minne oss på at vi ser på en satireserie.

Episoden med Vought on Ice kan kun vises til barn dersom du vil kurere dem fra å noensinne gå på «Disney on Ice» igjen. En kjellerbod hos en ytre høyre-superhelt utvider definisjonen av tortur. Et besøk på en bondegård klarer på bisart vis å dra sauer og kyr inn i seriens brede utvalg av onde skapninger.

Homelanders besøk hos sin barndoms barnevakter er hevn på et nivå Denzel Washington og Liam Neeson bare kan drømme om i sine verste mareritt av noen hevnfilmer.

Seriens harselas er kanskje vanskeligere å få øye på, men det medrivende menneskelige dramaet «The Boys» stabler på beina, kompenserer for færre latterkuler. Serien er i endring, akkurat som den verden som har skapt serien.