Kan hjernen omprogrammeres slik at smerter forsvinner? Ifølge behandlingen Pain Reprocessing Therapy – PRT – er svaret ja. Den evig nysgjerrige Harald Eia bruker tre raske episoder og to eksperter på å teste behandlingen på seks pasienter. Pakket inn som en enkel, tydelig fortalt fortelling for VGTV er resultatet både rørende og – tilsynelatende – oppsiktsvekkende.
For å oppnå god TV trengs spissing. Da spiller Harald Eia villig sin egen stråmann. «Jeg har tenkt på dere som litt ... pysete», sier programlederen til seks mennesker i en halvsirkel foran ham. De er alle utmattet av smerte. Foran dem smiler Eia litt beskjemmet.
Skal han fortsette på overskriften kritikerne hentet ut av en egentlig veldig fin samtale på Wolfgang Wee Uncut, at folk dyrker sykdom? Nei, da. Harald Eia stiller på VGTV med undring. Sinnet er åpent. Han ønsker åpenbart at smerten skal forsvinne. Det er ikke så mange andre som slipper inn i diskusjonsrommet rundt behandlingen, men stemningen er konstruktiv.
Jørn har vært plaget av intense rygg- og nakkesmerter i 20 år. Nå er han 50 prosent arbeidsufør, og klar for å prøve PRT i «Harald og sytepavene». Foto: VGTV
Begeistring, kritikk, debatt
Eia er god på å undre seg for å skape konflikt via TV. Han stilte spørsmålet «født sånn eller blitt sånn» i «Hjernevask» og høstet en storm av begeistring, kritikk og debatt. Gjennom årene med «Brille» brukte han den samme spørrelysten ivrig.
Til dem som er bekymret for at Eia ikke tar kronisk syke pasienter på alvor: ingen fare. Tittelen «Harald og sytepavene» er nok valgt med klukking på bakrommet for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Tittelen forsterkes når «pav» i tittelen flørter med NAV-logoen. Innholdet er derimot mer «Harald som trøster og helbreder folk som har det vondt».
Selvmordssmerter og ødelagt arbeidsliv
I «Harald og sytepavene» samler han seks mennesker som har fått livet ødelagt eller dominert av smerter. Jeanette har besøkt 44 leger og spesialister. Ingen kan hjelpe henne.
Barna til Kirsten kan ikke huske et liv uten at mammas hånd har så vondt at det omtales som selvmordssmerter. Jørn har fått ødelagt et arbeidsliv av 20 år med dundrende rygg- og nakkesmerter, helt frem til fastlege Andreas Pahle og professor Silje Endresen Reme kommer på banen med PRT.
Det siste tiåret har behandlingen fått fotfeste gjennom resultater og studier. Kritikken – som garantert får kronikkplass etter denne serien – handler om at studiene har for små grupper, oppfølgingstiden er foreløpig ikke lang nok, og så videre.
Humør, følelser og lite info
Som program om behandling og forskning er «Harald og sytepavene» enkelt. For humør lener serien seg på Eias småfrekke, joviale sjarm. Følelser hentes fra nærbilder av vanlige nordmenn som enten har det veldig vondt, eller blir rørt av at smerten deres avtar eller forsvinner. Informasjonen om PRT er overraskende sparsommelig utover det ekspertene presenterer for pasienter og Eia.
Barna til Kirsten kan ikke huske en tid da mamma levde uten smerter. I «Harald og sytepavene» forteller hun og familien historien før hun prøver PRT. Foto: VGTV
Produksjonsmessig mangler programmet grafikk og avstikkere, og kildene begrenser seg til to begeistrede, flinke fagfolk og utmattede pasienter med familier.
Noen umotiverte illustrasjonssekvenser klippes inn. De forvirrer mer enn de informerer. Det kan virke som om serien var planlagt med større budsjett, men noen i VGTV strammet inn pengesekken?
Fremtidens smertelindring?
Enkelheten har sine fordeler. Fokuset på pasientene blir nært. Smerten deres kan føles gjennom skjermen, på samme måte som Harald Eia opplever ekte smerter via fantomeksempler med en plasthånd på legekontoret.
Slik ender «Harald og sytepavene» mer som et innblikk i hva som muligens kan være fremtidens smertelindring. Det blir et debattinnlegg som peker på en mulig løsning. Hvordan PRT-metoden skal brukes i fremtiden, eller hvilke langsiktige muligheter den har, er vanskelig å si ut fra programmet.
Det er et postkort fra smertehelvete som tipser om en utgang som kanskje er åpen.
