Under andre verdenskrig dro amerikanske bombefly fra baser i England på dødelige tokter over Tyskland.
Dødelige for tyske fabrikker og byer, men også med fatale konsekvenser for mannskapet på de amerikanske flyene.
I motsetning til sine engelske kolleger fløy amerikanerne mer på dagtid. De fløy også høyere, hvor det var tynn luft, dødelig kaldt og solen gjorde dem til glinsende mål.
Deres risikable taktikk gjorde dem til lettere mål for luftvernskyts og tyske fly. Historien om de vågale pilotene som risikerte alt med et bredt amerikansk flir, er blitt til «Masters of the Air».
Tydelige svakheter
Tom Hanks og Steven Spielberg er produsenter. «Masters of the Air» er en del av franchisen som startet for over 20 år siden, i kjølvannet av «Saving Private Ryan».
I 2001 tok «Band of Brothers» for seg amerikanske tropper på europeisk jord fra 1942 til D-dag i 1945. Det var en historisk god krigsserie.
«The Pacific» kom i 2010 og fulgte tre soldater som kjempet i Sør-Asia og Stillehavet i andre verdenskrig. Den slet litt med å sette hjemmescenene i forbindelse med krigen, men står også igjen som en knakende god serie.
«Masters of the Air» tar oss med til luftrommet. Seriens beste sekvenser er uslåelige, men den har noen tydelige svakheter.
Fryktløse amerikanske piloter Foto: Apple TV+
Fryktløse og selvsikre amerikanere
Hovedpersonene er Gale «Buck» Cleven og John «Bucky» Egan. De er piloter i 100th Bomb Group. Avdeling kalles «Bloody Hundredth».
De leverte en av de mest myteomspunne innsatsene i kampen mot Hitlers krigsmaskin. Som resten av gruppen er Buck og Bucky fryktløse og selvsikre som kun unge amerikanere kan være.
Da de ankommer England for å bombe livskiten ut av Nazi-Tyskland, er de like store helter på den lokale puben som på krigstokt mot Bremen, Regensburg og Münster. War and how to live it!
Storslagne kampscener
«Masters of the Air» er briljant når den iscenesetter bombetoktene. Min største erfaring fra en cockpit var et kjapt pilotbesøk hos Braathen Safe som 11-åring i 1986.
Det føles likevel som «Masters of the Air» beskriver den intense følelsen det må ha vært å være pilot, haleskytter eller kartleser når hissig tysk flak smeller rundt deg.
Regissør Cary Fukunaga – kjent for første sesong «True Detective» og James Bond-filmen «No Time To Die» – leverer kampscener like storslagne som de er intime og stressende.
Der «Top Gun» gir deg lyst til å verve deg som jagerflypilot, gjør «Masters of the Air» at du ber til høyere makter om at det ikke blir flere verdenskriger. Stressfaktoren er maksimal. Frykten oser ut av skjermen.
Amerikansk kanonføde i kampen om Europa
Samtidig får scenene frem heltemotet til de unge pilotene, som med høye dødstall ble kanonføde i krigen om Europa. Deres ukuelige go hard or go home-holdning ble brukt av ledere som sendte dem av gårde med lav sikkerhet og høy risiko (også kjent som «krig», riktignok).
Barry Keoghan spiller Lt. Curtis Biddick Foto: Apple TV+
Resultatet ble legendariske tokter og tusenvis av mannskaper som ble skutt i fillebiter eller endte i fangeleirer i polske skoger.
Det skjer også med våre pilotvenner. Det er på landjorden at «Masters of the Air» for ofte blir en ordinær serie. Den sår frø til dramatiske historier, men som oftest høster den resultatene før fortellingene er modnet.
Kjærester og koner hjemme dukker opp i brevs form uten mål og mening. En kartlesers flørt i London får en brå og passe sterk avslutning. To pilotkompisers gjenforening i en fangeleir blir en visuell bisetning. En lett forelskelse i Frankrike avrundes kjapt. «Masters of the Air» forankrer sjelden følelsene i noe som føles viktig.
Henger ikke alltid sammen
Serien henter flere nøkkelscener fra kjappe sekvenser i det første kapittelet av Donald L. Millers bok som den er basert på. I stedet for å utforske karakterene, filmes bare de korte beskrivelsene med hundretalls millioner dollar i budsjett. Dermed ser alt megalekkert ut, men det henger ikke helt sammen.
Det som også ser lekkert ut, er Austin Butler og Callum Turner som Buck og Bucky. Butler kommer rett fra rollen som Elvis. Hva passer da bedre enn å gestalte en helamerikansk heltepilot med det kjekkeste smilet, bedårende øyne og sitatvennlige krigsreplikker? Butler og Turner leverer et sted mellom ung Ben Affleck og voksen Clark Gable. Det er forståelig at serien dyrker ansiktene deres.
Serien fremstår likevel som et stort fartøy for at de skal komme seg raskest mulig frem til målet: overta etter Tom Hanks som Hollywoods største stjerner. Det lykkes de med. Duoens innsats og de heftige, grusomme bombetoktene er seriens store styrke.
