– Nå hadde vi uflaks, sier Bordvenninnen. – Vanligvis har vi fått vindusbord ut mot Egertorget slik at man kan se gatelivet.
Vi har likevel fått utsikt, denne gangen ser vi rett ned på Øvre Slottsgate og utgangen fra Stortinget T-banestasjon.
Det skal vise seg at vi har en del uflaks denne kvelden.
FAKTA
Jaipur
Adresse: Karl Johans gate 18C, tlf. 22 42 53 11, jaipur.no
Åpningstider: Ma.-lø. 11–23, sø. 12–22
Prisnivå: Middels
Hva vi spiste: Samosa, onion bhaji, butter chicken, lam rogan josh, mangopudding og gulab jamun.
Hva det koster: Forretter 85/99, hovedretter 185–249, tilbehør 39–69, desserter 79–95. Treretters meny kr 339.
Passer for: Fint sted å se på livet på Egertorget.
Lydnivå: Ikke påtrengende stemmesurr fra nabobordene.
Vegetarretter: Ja.
Rullestolvennlig: Nei.
Innsidetipset: Treretteren til 339 kroner er et OK tilbud.
Jaipur åpnet dørene i Rosenkrantz’ gate i 1996 og flyttet til Egertorget i 2007, hvilket betyr at de har holdt stand i Restaurant-Oslo i 25 år.
– Hvordan klarer de det? undres Bordvenninnen. – De siste årene har stedet til dels fått hard medfart av anmelderne.
Vel, vi kan jo begynne med servicen. Vi var flere gjester som måtte vente på å bli ført til bordet, og det tok tid før vi fikk menyen.
Tørst? Ja.
Nå sitter vi med hvert vårt glass vann, men har ikke fått bestilt noe å drikke.
– Det er jo mange gjester her i kveld, sier Bordvenninnen. To servitører på en trekvart full restaurant er kanskje i snaueste laget.
Nå ja, vi har fått rikelig tid til å se på menyen, som består av et utvalg tradisjonelle indiske retter.
– De har et bra tilbud: Tre retter til 339 kroner der man kan velge fritt fra menyen. Det synes jeg trekker opp, mener Bordvenninnen.
Det er en god idé, så vi begynner med henholdsvis samosa med grønnsaker og onion bhaji, fritert løk. Bordvenninnen vil ha butter chicken, medium sterk, mens jeg velger rogan josh, en klassisk lammerett. Rettene kommer med ris, mens annet tilbehør må bestilles utenom, så vi bestiller nan og raita ved siden.
Ikke helmaks på Jaipur. Foto: Stein Bjørge
Sulten? Javisst!
Servitøren er vennlig og effektiv de gangene vedkommende er til stede, men det tar sin tid å få både mat og drikke. Først når vannet er drukket opp, kommer min øl og Bordvenninnens glass hvitvin, som servitøren ikke kan gjøre rede for hvor kommer fra. Men vi har fått poppadums, så vi har iallfall noe å bite i.
Der kommer omsider forrettene. Det har gått drøyt 20 minutter. Min samosa er tørr og hard, men innholdet er godt og velkrydret. Bordvenninnen synes den friterte løken er midt på treet, men nå er vi begge så sultne at maten forsvinner i store jafs.
Så har vi igjen rikelig tid til å se på alle dem som løper for å rekke banen før noen henter de tomme fatene. Vi har tomme glass idet hovedrettene kommer, og ber om påfyll.
– Kyllingen er ikke så verst, men kaller de dette medium? Dette er nærmere sterk vil jeg påstå. Smak!
Det virker som om kjøkkenet har bommet på bestillingene, for kyllingen har et skikkelig sting.
Jaipur byr på klassiske indiske retter. Foto: Ørn Borgen
– Kjøttkatastrofe
Rogan joshen er derimot en katastrofe: Kjøttet er kuttet opp i små, små biter slik man gjør med kebab på et gatekjøkken, og gjør at smaken av lam er nesten umulig å kjenne. Når sausen er tam og intetsigende og minner mer om vanlig norsk brun saus enn en curry, er nedturen total. Men nanen er god.
Det eneste som kan redde måltidet fra et havari, er dessertene. Men de har visst ikke mangopudding, så Bordvenninnen må nøye seg med is: en kule vanilje og en sjokolade.
Min gulab jamun er en lun melkebolle, og skuffer ikke.
– Dette er et av de svakeste indiske måltidene jeg har spist på lenge, sukker Bordvenninnen. – Hvilket gjør spørsmålet mitt stadig like aktuelt: Hvordan klarer de å trekke så mange gjester når det er så mange andre steder som serverer bedre mat? Det må være beliggenheten. Mer sentralt i Oslo kan man nesten ikke komme.
