Magisk, rørende og spektakulær

Rocket vandrer rundt på Knowhere, romstasjonen som huser vår brokete gjeng av galaksens voktere. Han synger til en akustisk versjon av Radioheads «Creep».

«But I'm a creep I'm a weirdo What the hell am I doin' here? I don't belong here»

Tekstsnutten kunne ikke vært mer beskrivende på det som er Marvels beste film på veldig lenge. Ja, kanskje en av de aller beste.

Filmen er en rørende hyllest til alle som føler de ikke passer inn. Til de snåle, de rare, de originale og til alle som er annerledes.

Det er kanskje en av grunnene til at jeg setter Star-Lords / Peter Quills (Chris Pratt) eventyr høyt.

Fra start bød den på gammeldags romeventyr med bøttevis med sjarm. Den tar seg ikke så høytidelig, men i min anmeldelse av den første filmen skrev jeg at det ikke er noe mer enn tullete og festlig actionunderholdning.

Den siste setningen angrer jeg på i dag.

Historien om vaskebjørnen Rocket, Groot, Gamora, Drax, Nebula og Mantis har dypere bunn enn jeg trodde ved første øyekast. Volum 3 er en verdig avslutning, som tilfører nye nyanser og dybde i eventyret.

«Guardians of the Galaxy Vol. 3» har den ene tingen mange av disse påkostede og kommersielle superheltfilmene mangler: et kjempestort hjerte.

James Gunn har med siste kapittel i serien greid å lage en magisk film med et bankende superhelthjerte for galaksens utstøtte.

Selvsagt er filmen full av morsomme og spektakulære actionsekvenser. Det tar jeg som en selvfølge, men det er ikke engang det beste med filmen.

Limet i historien er kjemien mellom galaksens forkjempere. Og det som binder dem sammen er vennskap. Noen scener i filmen er så rørende at jeg diskret måtte tørke et par tårer.

Les anmeldelsen av «Guardians of the Galaxy vol. 2»: Mer av det vi liker

I sentrum av den tredje filmen står Rocket. Den kyniske fyren som ikke nøler med å skyte først. Da Adam Warlock, herlig spilt av Will Poulter, kolliderer inn i Knowhere på jakt etter Rocket, blir vaskebjørnen hardt skadet.

Peter Quill og gjengen setter himmel og jord i bevegelse for å redde sin venn. På veien går de i klinsj med manipulerte monstre, har festlige kamper på en organisk romstasjon og må hanskes med skurken The High Evolutionary (Chukwudi Iwuji).

Han er en fascinerende skurk. Hans higen etter perfeksjon og en perfekt verden bringer dessverre med seg et mørke og en enorm ondskap.

En ondskap vår venn Rocket fikk føle på kroppen.

«Guardians of the Galaxy Vol. 3» er dystrere enn de to foregående filmene, men den har ikke mistet sjarmen. Musikken er på plass med alt fra Bruce Springsteens «Badlands» via Alice Coopers «I'm Always Chasing Rainbows» til «Dog Days Are Over» med Florence + The Machine.

Humoren, snakkende hunder, søte og ikke fullt så søte skapninger og I am Groot er på plass. Det samme er en annen versjon av Gamora (Zoe Saldana), noe som selvsagt er problematisk for vår helt.

Det hele er lekende og aldeles nydelig fortalt. Den klokker inn på 2,5 timer, og historien kunne med fordel vært strammet litt inn. Likevel blir jeg underholdt av morsomme påfunn, herlig humor og spektakulær action.

Ikke greier jeg å motstå gruppeklemmer og småteite dansenumre heller. Filmen er en følelsesmessig berg-og-dal-bane-tur som til og med makter å ha sitrende spenning.

Hva mer vil du ha av et eventyr? Det er i alle fall lenge siden jeg har hatt det så moro på kino.