En mann røyker en sigar i et mørkt smug. Han starter en brann, haiker med en brannbil i fart, kommer seg inn i et bankhvelv, stjeler bloddiamanter og dreper en gjeng menneskesmuglere.
Alt dette skjer i løpet av de første ni minuttene i «Fubar».
Jeg tenkte: kult! Schwarzenegger er tilbake. Dette blir bra.
Det blir det ikke. Det går nedenom og hjem på så mange plan at jeg nesten ikke fatter at det er mulig.
Du kan på mange måter si at seriens tittel er talende. Fubar er kort for «fucked up beyond all recognition» eller «fucked up beyond all repair».
Dumt vås
Kort fortalt handler det om Luke (Schwarzenegger) som er CIA-agent og klar for pensjonsalderen. Han må bare gjøre et siste oppdrag før han kan vende tilbake til et kjedelig hverdagsliv og vinne tilbake sin fraskilte kone (Fabiana Udenio).
Ute på dette topphemmelige oppdraget treffer han – hvem tror du? Jo, sin egen datter Emma (Monica Barbaro). Og jøss! Også hun er toppagent for CIA.
Høres det usannsynlig ut? I høyeste grad. Dumt? Noe så inni granskauen! Høres det litt ut som «True Lies» (1994)? Hadde det enda vært så vel. Den filmen er i A-klassen sammenlignet med våset vi får servert i «Fubar».
Fortune Feimster er litt morsom. Foto: Christos Kalohoridis / Netflix
Et salig rot
Ifølge IMDB har det vært syv manusforfattere involvert i dette salige spionrotet. Jeg lurer på om de har jobbet i forskjellige rom? De kan umulig ha snakket sammen, for handlingen holder virkelig ikke mål.
Serien vil være litt James Bond og litt «Mission Impossible». Hadde den holdt seg her, kunne nok dette gått riktig så bra. Noen av birollene glimter i ny og ne til med noe komikk som fungerer.
Fortune Feimster som den matematisk briljante nerden som også kan svinge geværet, gjør en fin rolle. Det samme gjør Milan Carter i rollen som tech-nerden. De må jobbe hardt, for det er sørgelig lite kjemi mellom skuespillerne i denne serien.
Din kronidiot!
Noen lysglimt hjelper ikke. Serien skal, på toppen av det hele, også handle om et trøblete far-datter-forhold, familieterapi, ekteskapsdrama og oppveksttraumer.
Av og til vil en serie være så mye at den ender opp som ingenting. «Fubar» prøver seg på drama, komedie og action. Ingenting fungerer. Vitsene er dårlige og skyter langt over mål. Det finnes ikke et snev av intelligent og god humor her. Det er bare platt og ekstremt dumt.
Handlingen er så idiotisk at jeg bare ville skru av. Jeg håper virkelig ikke CIA er i nærheten av å jobber på denne måten i virkeligheten. Jeg ville bare hyle: for noen kronidioter dere er.
Far og datter i aksjon: Arnold Schwarzenegger og Monica Barbaro. Foto: Christos Kalohoridis / Netflix
Hvor ble det av Terminator?
I tillegg begår «Fubar» den største synden av dem alle. De liksom-fartsfylte actionsekvensene er dørgende kjedelige.
Her er det hurtige klipp og dårlig koreografi. Det er ingen originalitet, og du har sett alt før.
Alt som skjer, er direkte utroverdig. Dermed blir det også ekstremt uengasjerende.
Du kan si mye om Arnold Schwarzenegger som skuespiller. Han har ikke et stort register, men det han har, er han virkelig god på. Ingen kan være Terminator som ham. Han har karisma, og han er en type som dominerer hver scene. Det gjør han her også, men det er for lite av ham. Det hjelper ikke at det han får å spille på, er dårlig skrevne replikker som får en til å gremme seg.
Jeg hadde virkelig ønsket at «Fubar» var verdt å se, men det er den virkelig ikke.
